Akroterion
Akroterion (fra gresk akroterion, «ytterste del», «spiss»),[1] flertall akroterier, også omtalt som akroterfigur,[2] er en ornamental skulptur og dekorativt element i den greske antikkens og etruskiske templer,[3] og siden gjenopptatt under nyklassisismen.
Akroterier ble plassert på gavlfeltets krone eller hjørner og/eller gesimser. Hovedmotivet var ofte en palmett, som kunne være flankert av figurer eller volutter.[4]
Ordet er etymologisk avledet fra det greske ordet ἀκρωτήριον som betyr «høybrekk», «topp», «høyeste punkt». Det ble latinisert av romerne som acroterium.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «akroterion», NAOB
- ^ Studiesalen - Akroterfigur fra Aphaia-templet på Ægina, Thorvaldsens Museum
- ^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 7
- ^ Gunnarsjaa (1999)
Litteratur rediger
- Gunnarsjaa, Arne (1999): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt. ISBN 8279350071; s. 19.