Hedvig Maribo

Hedvig Theresia Francisca Maribo (født Sonnleithner; fornavnet også skrevet Hedwig) (født 14. oktober 1814 i Wien, død 9. februar 1891 i Kristiania) var en østerriksk-norsk filantrop, legatstifter og foreningskvinne. Hun arbeidet i flere tiår for fattige og vanskeligstilte kvinner, og for kvinners deltagelse i samfunnslivet.

Hedvig Maribo
FødtHedvig Theresia Francisca Sonnleithner
14. oktober 1814Rediger på Wikidata
WienRediger på Wikidata
Død9. februar 1891Rediger på Wikidata (76 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Wilhelm Adelsten MariboRediger på Wikidata
Far Joseph SonnleithnerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FilantropRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike, NorgeRediger på Wikidata

FamilieRediger

Hedvig Maribo var datter av den østerrikske juristen, regjeringsråden, librettisten og teaterdirektøren Joseph Sonnleithner (1766–1835) og Wilhelmine Mariboe, og kusine av den østerrikske dramatikeren Franz Grillparzer. Hun ble 9. august 1843 gift i Wien med sin fetter, jurist, kunsthistoriker og mesén Wilhelm Adelsten Maribo (1814-1901), sønn av forretningsmann og politiker Ludvig Mariboe.[1]

Liv og virkeRediger

Hun og ektemannen fikk ingen barn, og arven ble testamentert til Selskabet for Norges Vel og ulike legater. Et legat etter fru Hedvig er Hedvig Maribo f. Sonnleithners Legat for trengende husvarme i Kristiania/Oslo.[2]

Hjelp til trengende barselkonerRediger

Tidlig i 1850-årene var Hedvig Maribo «Overdirectrice» for Sælskabet til Hjælp for trængende Barselkoner av 1850.[3][4] Hun ble gjenvalgt til dette vervet i flere perioder.[5]

Dronning Louises AsylRediger

I begynnelsen av 1860-årene iverksatte Maribo i samarbeid med sognepresten Johan Berg en innsamling til oppførelse av en bygning for et såkalt «Børneasyl» på Grünerløkka. Byggetomten på hjørnet av Markveien og Korsgaten ble skjenket institusjonen av brukseier Grüner. Bygningen ble innviet i 1864.[6]

Kristiania Læseforening for KvinderRediger

Hedvig Maribo er mest kjent for etableringen av Kristiania Læseforening for Kvinder i 1874, etter initiativ fra Camilla Collett, som hadde gjort seg kjent med en tilsvarende innretning i København[7]. Maribo la premissene for foreningen, og la sine planer frem for Elise Aubert. Forfatteren Johanne Vogt ble også involvert i det tidlige arbeidet.[8] Deres siktemål var en leseforening for «dannede damer» og da spesielt for dem som hadde dårlig råd, slik at de kunne få adgang til aviser, tidsskrifter og bøker. Maribo deltok i leseselskapets bestyrelse til 1888[9]. Foreningen hadde lenge tilhold i Parkveien 62, og ble nedlagt etter hundre år, i 1974. Foreningen fikk stor betydning for kvinners deltagelse i det offentlige liv.[10]

Camilla Colletts hyllestRediger

Allerede før man var kommet så langt som til leseforeningens opprettelse, hedret Camilla Collett Maribo i diktet Til Hedevig Maribo – f. Sonnenleithner. Første vers lyder slik:

Man gransker Skrifter, søger flittig Kirke
Man ivrig syr til Hedningbørns Beklædning
Alt imedens man til Næstens Redning
Sjælelaase søger op at dirke
Vel ogsaa filer par dem, jevnt og tidt
At ei for stærkt i verdslig Lyst de knirke
– Men af! til Kjærlighedens sande Virke
Og Hjertets Ømhed ser man saare lidt.[11]

Den kvindelige industriskole i ChristianiaRediger

Hedvig Maribo engasjerte seg i arbeidet for opprettelsen av en fullstendig kvinnelig industriskole i Kristiania. Arbeidet ble iverksatt av Foreningen til Fremme af kvindelig Haandverksdrift, hvor Maribo spilte en ledende rolle.[12] Den kvindelige industriskole i Christiania ble etablert i 1875.

ReferanserRediger

  1. ^ Finne-Grønn, S.H. (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Den norske sakførerforening. s. 256. 
  2. ^ Backe, John (1940). Legat-register. Oslo: Cappelen. s. 302. 
  3. ^ Morgenbladet 1852.11.10. Norge, Oslo. 1852. s. 4. 
  4. ^ Seip, Anne-Lise (1994). Sosialhjelpstaten blir til. Gyldendal. s. 83. ISBN 8205221863. 
  5. ^ Morgenbladet 1856.11.21. Norge, Oslo. 1856. s. 3. 
  6. ^ Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. [s.n.] 1892. s. 345. 
  7. ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1899. s. 161. 
  8. ^ Frisak, Ragnhild (1998). Kvindernes læseforening. Kvindernes læseforening. s. 11. 
  9. ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1899. s. 163. 
  10. ^ Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 270. ISBN 8253014333. 
  11. ^ Collett, Camilla (1872). Sidste Blade. Christiania: Malling. s. 24-25. 
  12. ^ Fredriksstad Tilskuer 1875.03.18. Norge, Østfold, Fredrikstad. 1875. s. 1.