Hawker Hart
Hawker Hart var et britisk dobbeltdekker, et toseters lett bombefly brukt av Royal Air Force som spilte en viktig rolle i mellomkrigstiden. Hawker Hart ble konstruert av Sydney Camm mot slutten av 1920-tallet og var en av Hawker-fabrikkens store slagssuksesser. Hawker Hart ble bygget i mange varianter med egne navn som Audax, Hartebeest, Demon, Hardy og Osprey.
| Hawker Hart | |||
|---|---|---|---|
 Sivil Hawker Hart utstyrt og malt som den første produksjonsmodellen fra 1928 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Lett bombefly | ||
| Produsent | Hawker Aircraft Limited | ||
| Designet av | Sydney Camm | ||
| Første flyvning | juni 1928 | ||
| Introdusert | 1930 | ||
| Utfaset | 1943 | ||
| Brukt av | Royal Air Force | ||
| Antall produsert | 900 | ||
Bevæpning rediger
Bevæpningen var et enkelt fastmontert foroverettet Vickers maskingevær i .303 British og et Lewis maskingevær av samme kaliber for navigatøren. Hart var først og fremst tenkt som et lett bombefly og rekognoseringsfly. Det kunne ta RAFs 12, 20 og 50 punds bomber, opptil 225 kilo bomber under vingene.[1]
Motor og flyegenskaper rediger
Motoren var en 12-sylindret Rolls-Royce Kestrel som kunne yte 525h og gav flyet en fart på 296 km/t når det ikke var fullastet med bomber. Dette var raskere enn de fleste av RAFs jagere på den tiden, og også raskere enn Bristol Bulldog, RAFs nyeste jagerfly! Hart-maskinen var svært manøvrerbar. Dette var en medvirkende årsak til at Bulldogen ble faset ut ganske raskt til fordel for Hawker Fury, en videreutvikling av Hart-konstruksjonen.[1]
Utvikling og bruk rediger
Prototypen fløy første gang i 1928, og fikk navnet Hart (han-hjort). Hawker Hart ble brukt i Midtøsten under Abyssinerkrisen i 1935-1936 og i India og Afghanistan i mellomkrigstiden. Under den finske vinterkrigen fløy fire svenske Hawker Hart for det finske luftvåpen, utstyrt med en Bristol Pegasus stjernemotortor i stedet for Kestrel-motoren. Også i Storbritannia ble Hart brukt som kommunikasjonsfly gjennom første halvdel av andre verdenskrig.
Den svenske luftforsvarssjefen Björn Bjuggren skrev i sine memmoarer at det svenske luftforsvaret utviklet en teknikk for å bruke de svenske Hart-maskinene som stupbombere, en teknikk som var høyt aktet i 1930- og begynnelsen av 1940-åra. Bjuggren hevdet han fikk ideen fra en Hollywood-film der stupbombing ble vist. Da ingeniørene hos Hawker fikk vite dette, sendte de en formell advarsel hvor de skrev at flyet slett ikke var konstruert for slik bruk, men de svenske pilotene viste at Hart var fullt ut i stand til å ta på seg rollen som stupbomber uten problemer.
Hart og dens mange varianter var en av Hawker Aircraft Ltd.s store salgssuksesser. Modellen ble solg til Canada, Australia, Egypt, Perserriket, Irak, Britisk Malaya, Sør-Afrika, Sør-Rhodesia, Estland, Sverige, Spania, Portugal og Kongeriket Jugoslavia.
Varianter rediger
Det ble laget en rekke varianter av Hart-maskinen. Både Perserriket, Sør-Afrika, Estland og Sverige bestilte egne varianter, sistnevnte med Bristol Pegasus IM2 stjernemotor. Det ble bygget egne treningsmodeller, tropiske modeller med sandfiltre for å ta av og lande under ørkenforhold og en egen jagermodell, Hart Fighter. Egne modeller for nærstøtte til hæren (jagerbomber/Oppklaringsfly) ble videreutviklet med erfaring fra de nye modellene: i 1931 kom Hawker Audax, og i 1934 Hawker Hartebeest, et lett bombefly som igjen bygget på Audaxen.[2]
En egen jageflyvariant ble bestilt av RAF, som forlangte at denne skulle være rask nok til å kunne avskjære en Hart. Denne kom i 1938 og ble kalt Hawker Demon, og var i utgangspunktet ment som en ren nødløsning før den mer avanserte Hawker Fury (som også bygget på Hart) kom ut i tjeneste.[3] Mer enn 200 stykker ble bygget, og Demon ble brukt av Royal Australian Air Force i tillegg til RAF.
Varianten Hawker Hardy ble bygget i begrenset antall i 1934/35. Hardy ble bygget som en allbruksfly for ørkenforhold, og inneholdt blant annet nødssett for stranding i ørken. Denne flytypen ble brukt som observasjonsfly flere steder i Afrika og ble brukt som bombefly mot italienske tropper i Abyssinia (Etiopia) så sent som i mai 1941.[4]
Videreutvikling av Hawker Hart rediger
På midten av 1930-tallet begynte mange av de gamle Hart-maskinene å bli utrangerte. Hawker begynte derfor å designe nye og forbedrede versjoner. Hawker Hind var nærmest en oppgradert utgave av sin forgjenger: et tomanns lett bombefly. Da Hind den kom var imidlertid RAF i ferd med å gå over til monoplan, og Hind ble bare i begrenset grad brukt for andrelinjeteneste i Storbritannia. En nærstøttemodell for hæren. Hawker Hector ble solgt til Irland.
Hawker Osprey var en marineversjon med halekrok for å kunne brukes fra hangarskip eller skytes ut med katapult. Bevæpningen var som på resten av Hart-serien. Den kom ut til skvadronenen i 1932, og over 100 stykker ble bygget. Den var tenkt brukt både som jager og observasjonsfly. Osprey var i tjeneste i Fleet Air Arm som treningsfly fram til 1944. Modellen ble også solgt til Portugal, Spania og Sverige. Den svenske krysseren HMS «Gotland» var utstyrt med 6 stykker.
I 1933 designet Sydney Camm en monoplanutgave av Hawker Fury. Denne ble liggende i skuffen og ble ikke videre utviklet før Rolls-Royce begynte å utvikle det som skulle bli deres vekljente Merlin-motor. Designen ble utviklet til Hawkers første virkelige enkeltvingede jagerfly, Hawker Hurricane.[5]
Brukere rediger
Hawker Hart rediger
Afghanistan
Canada
Egypt
Estland
Britisk India
Sør-Rhodesia
Sverige
Storbritannia
Kongeriket Jugoslavia
Hawker Audax rediger
Hawker Demon rediger
Hawker Hardy rediger
- Storbritannia
- Sør-Rhodesia
Belgia (1 maskin, forhenværende RAF reg no K4316)
Hawker Hartebeest rediger
Hawker Osprey rediger
Referanser rediger
- ^ a b Rickard, J. (2 May 2007: Hawker Hart
- ^ Rickard, J (2 May 2007): Hawker Hartebeeste
- ^ Rickard, J. (2 May 2007): Hawker Demon
- ^ Rickard, J (2 May 2007): Hawker Hardy
- ^ Hiscock, C. (2003): Hawker Hurricane, Inside and out. The Crowood Press Ltd, Ramsbury, Storbritannia. 96 sider ISBN 1861266308
Eksterne lenker rediger
- Hawker Hart fra British Aircraft Directory (engelsk) Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.