Havsalat
Havsalat (Ulva lactuca), er en spiselig grønnalge i slekten Ulva. Selv om den har noen forvekslingsarter, deriblant Grønnhinne (Monostroma grevillei), er ingen av dem giftige. Den er svært vanlig og finnes over hele verden.
| Havsalat | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ulva lactuca | |||
| Populærnavn | |||
| havsalat | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Grønnalger | ||
| Klasse | Ulvophyceae | ||
| Orden | Ulvales | ||
| Familie | Ulvaceae | ||
| Slekt | Ulva | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav, kyst | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
Beskrivelse rediger
Havsalat er bare to celler tykk, myk og gjennomskinnelig, og vokser uten stengel, festet til steiner eller andre alger med et lite plateformet feste.[1] Kanten er ofte fillete og opprevet. Det kan bli 18 centimeter (7,1 ") eller mer i lengden, og opp til 30 centimeter (12 ") på tvers, men vanligvis mye mindre. Fargen er grønn til mørk grønn, og det finnes andre arter av Ulva som er like, og det er ikke alltid lett å skille dem fra hverandre. I Norge er det 3–4 andre kjente arter, men de er svært sjeldne og lite sannsynlig å treffe på.[2] Havsalat har en isomorf livssyklus, noe som innebærer at den veksler mellom en haploid kjønnsplante og en diploid sporeplante som er like av utseende. Algens utseende er derfor nokså lik hele året, selv om den i virkeligheten er sammensatt av alger fra flere generasjoner.[2]
Utbredelse rediger
Den er utbredt over hele verden: Europa, Nord-Amerika (vest-og øst-kysten), Sentral-Amerika, Karibien Øyene, Sør-Amerika, Afrika, det Indiske Hav-Øyene, Sør-vest-Asia, Kina, Øyer i Stillehavet, Australia og New Zealand.[1][3]
Havsalat er en Norges vanligste grønnalger og finnes på steiner, skjell og på andre alger i nedre del av fjæra, ned til omkring 15 meters dyp. Det er også mulig å finne den i fjærepytter.[2] Den vokser også rundt de Britiske Øyer,[4] kysten av Frankrike,[5] Nederland og opp til Danmark. Kystområder med rikelige nivåer av næringsstoffer kan gi en stor oppblomstring. Dette har vært tilfellet utenfor kysten av Bretagne, hvor store mengder nitrater fra fiskeoppdrett blir skylt ut i havet.[6][7] Det har ført til at store mengder av Ulva lactuca er skylt opp på strendene, der forråtnelsesprosessen produserer metan, hydrogensulfid, og andre gasser. Noen steder har konsentrasjonen av gasser ført til helserisiko.[6][8][7][9]
Bruk rediger
Havsalat kan brukes i salater, slik navnet tilsier. Den kan også kokes i supper og lignende.[10]
Referanser rediger
- ^ a b Burrows, E.M. Seaweeds of the British Isles. 2. London: Natural History Museum, London. ISBN 978-0-565-00981-6.
- ^ a b c Rueness, Jan (1998). Alger i farger. Almater forl. s. 12, 29. ISBN 8278580065.
- ^ «Ulva lactuca Linnaeus».
- ^ Hardy, F.G.; Guiry, M.D. A Check-list and Atlas of the Seaweeds of Britain and Ireland. London: British Phycological Society. ISBN 978-3-906166-35-3.
- ^ «Tisbe taxon details: Ulva lactuca Linnaeus, 1753». Flanders Marine Institute (VLIZ). Besøkt 4. desember 2020.
- ^ a b Hirst, Michael. «Toxic seaweed clogs French coast». BBC. Besøkt 4. desember 2020.
- ^ a b «Seaweed suspected in French death». BBC News. Besøkt 4. desember 2020.
- ^ Samuel, Henry. «Almost 100 places in Brittany have toxic seaweed». Telegraph.co.uk. Besøkt 4. desember 2020.
- ^ Lymbery, Philip (2014). Farmageddon: The True Cost of Cheap Meat. Bloomsbury Publishing. s. 179. ISBN 9781408846421.
- ^ Indergaard, M and Minsaas, J. 1991 in Guiry, M.D. and Blunden, G. 1991. Seaweed Resources in Europe: Uses and Potential. John Wiley & Sons ISBN 0 471 92947 6
Eksterne lenker rediger
- (en) havsalat – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) havsalat i Encyclopedia of Life
- (en) havsalat i Global Biodiversity Information Facility
- (no) havsalat hos Artsdatabanken
- (sv) havsalat hos Dyntaxa
- (en) havsalat hos ITIS
- (en) havsalat hos NCBI
- (en) Kategori:Ulva lactuca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ulva lactuca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ulva lactuca – detaljert informasjon på Wikispecies
