Harry Braude

Harry David Braude (født 21. juni 1919 i Kristiania, død i Auschwitz/Golleschau trolig 1943) var en norsk skuespiller og skredder.[1][2]

Harry Braude
Født21. juni 1919Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død1943Rediger på Wikidata
AuschwitzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Søsken Charles BraudeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

SkuespillerRediger

Han opptrådte i filmen De vergeløse (1939), regissert av Leif Sinding.[3][4][5] Leif Sinding ble under krigen leder av NS-regimets filmdirektorat, som ble opprettet under påtrykk fra okkupasjonsmakten.[6]

Familiens skjebneRediger

Foreldrene Sara og Bentzel var jøder og hadde innvandret fra Litauen i det daværende Russland. På grunn av sin etniske bakgrunn ble Harry Braude ble 26. oktober 1942. Han ble arrestert sammen med faren og to brødre, mens moren ble arrestert 26. november 1942. Han ble deportert til Auschwitz og overført Golleschau. Harry Braude ble trolig slått i hjel av en vakt på ukjent dato. Broren Isak døde i Auschwitz 7. januar 1943. En annen bror; Charles Braude, var gift med en kvinne som ikke hadde jødisk bakgrunn, og ble derfor ikke deportert. Han overlevde krigen i Berg interneringsleir. Søsteren Helene flyktet til Sverige.[7]

I bokverket Våre falne oppgis det at han døde i gasskammer.[8] Holocaustsenteret oppgir at han i Auschwitz overlevde den første utvelgelsen til gasskammeret, men ble syk i desember 1942 på grunn av mishandling og dårlig mat, og døde 7. januar 1943.[2]

EttermæleRediger

Familien Braudes skjebne fremstilles i spillefilmen Den største forbrytelsen (2020), som er basert på Marte Michelets bok med samme tittel (2014).[9]

ReferanserRediger

  1. ^ «Spørreskjema for jøder i Norge, utfylt 5. mars 1942 av Harry Braude». Riksarkivet. 
  2. ^ a b «Harry David Braude - HL-senteret». www.hlsenteret.no (norsk). 15. november 2017. Besøkt 28. desember 2020. «Kilde: Marte Michelet, Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, Oslo 2014.» [død lenke]
  3. ^ «Norske jøder angitt av vanlige folk». NRK. Besøkt 30. oktober 2015. 
  4. ^ «Månedens gjenstad for juli». Jødisk Museum. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 30. oktober 2015. 
  5. ^ Bech, Leif-Erik (1939). Norsk filmregister 1939. Oslo: Norsk filmblads forlag. 
  6. ^ Nærbilder: artikler om norsk filmhistorie. Oslo: Universitetsforl. 1997. s. 61. ISBN 8200227162. 
  7. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  8. ^ Våre falne: 1939-1945. Oslo: Grøndahl. 1949. 
  9. ^ «Filmanmeldelse «Den største forbrytelsen»: Oj, en ordentlig god norsk «storfilm»». www.vg.no. 20. desember 2020. Besøkt 28. desember 2020. 

LitteraturRediger

  • Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  • Michelet, Marte: Den største forbrytelsen. Gyldendal, 2014.

Eksterne lenkerRediger