Charles Samuel Braude (født 23. mai 1915[1] i Christiania, død 5. august 1991[2]) var en norsk bokser. Under andre verdenskrig satt han som fange i Berg interneringsleir utenfor Tønsberg på grunn av sitt jødiske opphav. Foreldrene og to av søsknene ble deportert og drept i utryddelsesleiren Auschwitz.

Charles Braude
Charles Braude (til venstre)
Født23. mai 1915Rediger på Wikidata
Christiania
Død5. aug. 1991Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelseBokser Rediger på Wikidata
SøskenHarry Braude
NasjonalitetNorge
SportBoksing

I årene 1935–1940 var Charles Braude Norges beste bokser i flue- og bantamvekt. Han representerte Norge i flere internasjonale konkurranser.[3] Foreldrene Sara og Benzel forlot Litauen omkring 1910 på grunn av jødeforfølgelsene der.[4] Han var gift med en såkalt «arisk» kvinne og ble ikke deportert til konsentrasjonsleir, han satt i stedet internert i Berg leir fra 1942 til frigjøringen i mai 1945. Søsteren kom seg til trygghet i Sverige, mens foreldrene Bertha (også omtalt som Sara) og Benzel samt to brødre ble deportert til Auschwitz og drept. Broren Harry Braude opptrådte i filmen «De vergeløse» (1939), regissert av Leif Sinding.[5][6] Harry Braude døde i Auschwitz; antagelig ble han slått i hjel av en vakt. Broren Isak døde i Auschwitz 7. januar 1943.[7]

Braude spilles av Jakob Oftebro i filmen Den største forbrytelsen (2020), basert på Marte Michelets bok Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «60 år». Arbeiderbladet. 22. mai 1975. s. 18. 
  2. ^ «Dødsannonse : Charles Samuel Braude». Arbeiderbladet. 8. august 1991. s. 32. 
  3. ^ Arbeidernes idrettsforbund (1939). Beretning 15. mai 1935 - 15. mai 1939. Oslo. 
  4. ^ «Marte Michelet bretter ut vår nasjonale skam». Aftenposten. Besøkt 30. oktober 2015. 
  5. ^ «Norske jøder angitt av vanlige folk». NRK. Besøkt 30. oktober 2015. 
  6. ^ «Månedens gjenstad for juli». Jødisk Museum. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 30. oktober 2015. 
  7. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  8. ^ «Filmanmeldelse «Den største forbrytelsen»: Oj, en ordentlig god norsk «storfilm»». www.vg.no. 20. desember 2020. Besøkt 28. desember 2020. 

Litteratur rediger

  • Michelet, Marte: Den største forbrytelsen. Gyldendal, 2014.

Eksterne lenker rediger