Harrestrup Å er en dansk å med utspring i Harrestrup (tidligere Harestorp) mose. Bekken løper helt fra Islev gjennom Damhusengen, forbi Damhussøen, og fortsetter derfra sørøstover gjennom Hvidovre og Vigerslev (her kalles den også Damhusåen), ned til Kalveboderne i Kalvebod strand, farvannet mellom Amager og Sjælland.[1] Ved utløpet her tror man at Vindeboder lå.[2]

Harrestrup Å ved Vigerslevparken.
Avedøre-leiren. Soldater fra kasernene der gikk på dans ved Harrestrup Å.

Det ligger to pumpestasjoner langs Harrestrup-bekken. Nordvest for Husum stasjon pumpes vann opp til Festningskanalen. Dette vannet pumpes enda en gang i Festningskanalen før det når frem til Utterslev Mose. Den andre pumpestasjonen pumper vann fra Harrestrup Å opp til Damhussøen. Området Damhusengen, Damhussøen og Harrestrup Å er fredet.[3]

Bekken er i nord forbundet med Svanesøen ved Ballerup og forsyner flere gadekær (= landsbydammer) med vann, foruten Harrestrup også Ejby og Riskær. Vest for Damhusengen lå fra gammel tid landsbyen Rødovre, Aworthe øffre, dvs. den øvre landsbyen ved åbredden. Øst for Damhusengen som tidligere var bekkens utløp, lå landsbyen Hvidovre, Aworthe ydræ. Ordet aworthe er olddansk for elvebredd.[4]

Navnet rediger

Bekkens norrøne navn var Hwatn, beslektet med hwata (= skarp) og oldislandsk hvatr (= rask, snar). Et tilsvarende navn ble tidligere brukt om Spang Å i Elbodalen.[5] For begge bekkene kan navnet tolkes som «den rasktløpende». Harrestrup Å kan dermed være opphavet til stedsnavnet Vanløse med det første leddet, Van-, som en forvanskning af bekkens daværende navn, Hwatn.[6]

Flaskekroen ved Harrestrup Å rediger

Harrestrup-bekken var Københavns ytterste grense mot Søndre Birk. Her lå Flaskekroen med 5-øres dans hver søndag kveld fra mai til november, der soldater fra Avedøre-leiren[7] og drenger fra gårdene rundt møttes med Valbys bondepiker og «spinetterne» (fabrikkjentene fra Valbys spinnerier). Den gang skulle soldater alltid bære sabelbajonett, også i fritiden og altså på dans i Flaskekroen. Ved en anledning møtte det opp bøller fra Vesterbro til dans, og soldatene engstet seg for hvor mye juling de kunne få på veien tilbake til Avedøre-leiren. De bad de københavnske konstablene om følge et stykke inn i Søndre Birk, men konstabler fra København hadde ingen myndighet der. Derimot foreslo de at korporalen, som også var blitt med på kroen, kunne kommandere sitt følge til å ta oppstilling, trekke våpen og marsjere tilbake til kasernen i formasjon. Soldatene kom seg trygt tilbake, men ettersom de var blitt forsinket, ble de truet med krigsrett. De forklarte at de hadde måttet forsvare seg mot overfall. Dermed ble det klaget til politidirektøren i København, som satte en stopper for 5-øresdansen på Flaskekroen, for øvrig til stor lettelse for konstabelen i landsbyen Vigerslev.[8]

Referanser rediger

  1. ^ https://www.fredninger.dk/fredning/harrestrup-aa/
  2. ^ https://forstadsmuseet.dk/historien-om/venderne-hvidovre/
  3. ^ https://roedovre.dn.dk/naturen-i-roedovre/fredninger-i-roedovre/damhusengen-og-soeen/
  4. ^ B. Jørgensen: Stednavne i København og Københavns Amt: Sokkelund Herred, Sjællandsdelen. C.A. Reitzel, København 2006, citeret efter S. Rambusch: Vejnavne i Rødovre. Rødovre Lokalhistoriske Forening, 2008; side 5
  5. ^ https://www.visitdenmark.dk/da/danmark/elbodalen-gdk608926
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2017. Besøkt 18. januar 2021. 
  7. ^ https://web.archive.org/web/20131206235000/http://vestvolden-hvidovre.dk/ramme_Avedoerelejren.htm
  8. ^ Einer Mellerup: Det gamle København på vrangen (s. 47-48), Fremads fokusbøger, 1964

Eksterne lenker rediger