Harold Dwight Lasswell (født 13. februar 1902, død 18. desember 1978) var en ledende amerikansk statsviter og kommunikasjonsforsker. Han var medlem av Chicagoskolen (kjent for studier innen sosiologi) og president for The World Academy of Art and Science (WAAS). Sammen med andre innflytelsesrike, liberale tenkere i perioden 1914-1940, som for eksempel Walter Lippman, argumenterte han for at demokratier trengte propaganda for at informasjonssvake mennesker skulle akseptere hva en elitegruppe av spesialister hadde bestemt var til deres eget beste.

Harold Lasswell
Født13. feb. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Donnellson[5]
Død18. des. 1978[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Manhattan[5]
BeskjeftigelseStatsviter, akademiker, sosiolog, psykolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (American Political Science Association, 1955–1956) Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale University
University of Chicago
Doktorgrads-
veileder
Charles Edward Merriam
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences (1974–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)

Kommunikasjonsmodell rediger

Lasswell forsket på propaganda i politisk kommunikasjon blant annet gjennom studier av propagandateknikker fra 1. verdenskrig. I 1948 formulerte han den mest velkjente formel innen kommunikasjonsteori:

hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt?

Formelen danner utgangspunktet for mange spesialretninger innenfor massekommunikasjon:

  • avsenderorienterte studier ( i forhold til makt og såkalte kontrollanalyser)
  • innholdsanalyser (tekstanalyser av alle medier)
  • publikumsanalyser
  • mediestrategi (valg av mediekanal)
  • effektstudier

Modellen gir et bilde av kommunikasjon som en påvirkningsprosess hvor målet er hvilken effekt kommunikasjonen har på mottakeren. På samme måte som Shannon-Weaver-modellen, er modellen lineær og tilhører såkalte transmisjonsmodeller, hvor kommunikasjon er redusert til overføring av informasjon. Modellen utelater med andre ord et feedback element og mulighetene for toveiskommunikasjon som senere modeller har inkludert. Lasswell antok at avsender alltid ønsker å influere mottakerne og så derfor på kommunikasjon som en overtalelsesprosess. I modellen antar man at budskapet alltid har en effekt. Modellen har blitt kritisert for å være for enkel og for å overdrive effektene av massekommunikasjon.

Lasswells forståelse for kommunikasjon gjennom propagandastudier dannet grunnlaget for stimulus-respons-teorien, den første effektteorien innenfor medier og kommunikasjonsforskningen.

Propagandastudier rediger

Lasswells klassiske bok Propaganda technique in the World War (1927) presenterer et av de første, moderne forsøk på å definere propaganda: "It refers solely to the control of opinion by significant symbols, or, to speak more concretely and less accurately, by stories, rumors, reports, pictures, and other forms of social communication" (1927:9). Denne brede definisjonen ville inkludere det meste av reklamepåvirkning og annen overtalelse.

I boka presenterer Lasswell (1927:195) fire mål for propaganda:
1. Å mobilisere til hat mot fienden
2. Å bevare vennskapet til allierte
3. Å bevare vennskapet, og, hvis mulig, utvikle samarbeid med nøytrale
4. Å demoralisere fienden

Basert på Lasswell har man utviklet syv propagandaredskaper: name calling, glittering genreality, transfer, testimonial, plain folks, card stacking og bandwagon

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harold-Dwight-Lasswell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35522, oppført som Harold Dwight Lasswell[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Harold Dwight Lasswell, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lasswell-harold-dwight, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 79409986, besøkt 24. august 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Propaganda Technique in the World War (1927;1971)
  • Ytreberg, Espen (2006): Medie- og kommunikasjonsteori