Haraldssund
Haraldssund (dansk: Haraldsund) er en bygd på Færøyene. Den ligger på østkysten av Kunoy i kommunen med samme navn. Sundet skiller Kunoy fra Borðoy. Den 1. januar 2014 hadde Haraldssund 59 innbyggere.[1]
| Haraldssund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Norðoyar | ||
| Kommune | Kunoy | ||
| Oppkalt etter | Haraldssund | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Befolkning | 59 (2014[1]) | ||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||
 Haraldssund 62°16′20″N 6°36′07″V | |||
Haraldssund ble trolig grunnlagt i landnåmstiden før år 1200.[2] Den eldste delen av Haraldssund, Heimi í Hús og Suðuri á Bakka, består av 10 hus, mens den nye delen Á Leiti består av 11 hus.
Bortsett fra landbruket, som i all hovedsak består av sauehold, er det ikke noe gjenværende næringsliv i Haraldssund. I en periode produserte en industrivirksomhet i bygden arbeidshansker. En landfylling fra 1986 knytter Haraldssund sammen med Klaksvík via Strond. En tunnel fra 1988 forbinder Haraldssund med bygden Kunoy på vestkysten. De fleste sysselsatte i Haraldssund pendler til Klaksvík.
Historie rediger
Rasmus Magnussen (1560–1670), kalt Rasmus í Haraldssundi, bodde i Haraldssund. Han er Færøyenes eldste person gjennom tidene med sine 110 år. 103 år gammel ble han far til en sønn, Guttormur í Múla, som senere bosatte seg i Múli og ble kjent for sine overnaturlige evner.
På vårtinget på Norðoyar i 1705 ble bonden Heine Rasmussen i Haraldssund fradømt gården sin, da han ble funnet skyldig i å ha byttet sokker mot tobakk fra et nederlandsk skip. Frem til 1856 var handelen på Færøyene underlagt et kongelig monopol. Heine Rasmussens sønn overtok driften av gården.
Ved folketellingen i 1860 var det fem hus i bygda: Har Uttari, Har Innari, Har Suðuri (Har Suður), Á Gørðum og Bygningurin. Et par kilometer sør for Haraldssund kan man betrakte en historisk ruin. En lokal legende forteller at det en gang var en nederlandsk bosetning der. Fra Haraldssund går det tre vandrerstier, en til sørspissen av Kunoy, mens de to andre går nordover til den forlatte bygda Skarð. Skarð har vært forlatt siden en fiskeriulykke i 1913. Om man ønsker å besøke Skarð anbefales man å ha med en lokalkjent person, dersom man ikke er en erfaren turgåer eller lokalkjent selv, ettersom det er smale stier med en høydeforskjell på 600 meter. I 1914 startet motorbåten «Victoria» fra Klaksvík med regelmessig postseilas til bygda for Postverk Føroya.
Skolen i Haraldssund ble reist i 1930. Etter den andre verdenskrigs slutt i 1945 kjøpte mennene i Haraldssund den 20 tonn store fiskebåten «Brimmes», som var tilknyttet bygden i om lag 20 år. Mennene i Haraldssund var for det meste kystfiskere.
Tradisjonelt var Haraldssund et sted hvor man arrangerte dans hvert år under kyndelsmesse den 2. februar. I 1980-årene prøvde man å gjenopplive denne tradisjonen. Dette mislyktes, ettersom Haraldssund var relativt isolert den gang. Med et nytt forsamlingshus med plass til ca. 200 personer ble det gjort et nytt forsøk med dans i 2007.[3]
Referanser rediger
- ^ a b «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, ár og kyn» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 1. juli 2014.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 1. juli 2014.
- ^ Lindenskov, Eirikur (29. januar 2007). «Føroyskur dansur verður í Haraldssundi á Kyndilsmessu». Sosialurin (færøysk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 19. august 2009.
Eksterne lenker rediger
- «Haraldssund» (dansk and engelsk og italiensk). faroeislands.dk.