Åpne hovedmenyen

LegeRediger

Harald Natvig var født i Stavanger, som sønn av skipsfører Jacob Andreas Natvig, og ble student i 1890 fra Kristiansand katedralskole, cand.med. 1898 og dr.med. 1906. Allerede som medisinsk student vikarierte han i 1897 en kort tid som kommunelege i Lyngør, og senere, i 1900 som gruvelege i Bossmo, Rana. Han tjenestegjorde i en årrekke ved forskjellige sykehus, dels som assistent dels som kandidat, og til slutt som reservelege. Fra november 1903 til juli 1905 var han «volontørassistent» ved Barnbördshuset i Helsingfors, hvor han utarbeidet sin doktorgradsavhandling, som ble trykt i Archiv für Gynäkologie (1905). I 1906 fikk Natvig den medisinske doktorgrad. Fra 1905 til 1907 var han underlege i Bergen, deretter fra 1908 til 1911 reservelege i Kristiania. Mellom 1910 og 1913 var han universitetsstipendiat i fødselsvitenskap og kvinnesykdommer. Ved opprettelsen av den nye Oslo kommunale Kvinneklinikk i 1930 ble Harald Natvig dens første overlege til 1938.

Natvig tok skarp avstand fra abortfremkallelse på såkalt «humanitære og sociale indikasjoner».

 
Antatte røde soldater i det de blir truffet av kulene under henrettelsen i Länkipohja 17. mars 1918.

Harald Natvig besøkte de fleste europeiske land, dels som turist, dels for å se på fødselklinikker. Han gjorde også tjeneste som kirurg under to kriger, i serbisk tjeneste under den første Balkankrigen, og som leder av Norges Røde Kors ambulanse i Finland under borgerkrigen i 1918. Han tok mange fotografier fra krigen som i dag er klassiske innen sin sjanger, og er trykt i mange vitenskapelige verker om krig.

SkytterRediger

Harald Natvig deltok i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen og tok laggull i løpende hjort, både enkelt- og dobbeltskudd. I tillegg tok han individuell bronsemedalje i løpende hjort, enkeltskudd. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris, ble det igjen laggull i løpende hjort, enkeltskudd og lagsølv i løpende hjort, dobbeltskudd.

BibliografiRediger

  • «De hygieniske forhold ved Viktens fiskevær og fiskerilovgivningen i Namdalen». I: Tidsskrift for Den norske legeforening; 1902-03. Se Sør-Gjæslingan og Nordøyan
  • Fra den finske frihedskrig 1918: Vestarmén (1918)

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger