Hans Sloane

Hans Sloane (født 16. april 1660, død 11. januar 1753) var en engelsk lege, samler og naturforsker.

Hans Sloane
Hans Sloane.jpg
Født16. apr. 1660[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Killyleagh[5]Rediger på Wikidata
Død11. jan. 1753[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (92 år)
Chelsea[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Chelsea Old ChurchRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Lege[5], botaniker, ornitolog, zoolog, oppdagelsesreisende, numismatiker, naturviter, samler[5], entomolog, slaveeier[8]Rediger på Wikidata
Embete President of the Royal Society (17271741)Rediger på Wikidata
Ektefelle Elizabeth Langley (1695–)[9][10]Rediger på Wikidata
Far Alexander SloaneRediger på Wikidata
Mor Sarah HicksRediger på Wikidata
Barn Hans Sloane, Mary Sloane, Sarah Sloane, Elizabeth SloaneRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia, StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1685–), Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Göttingens vitenskapsakademi (1752–), Det franske vitenskapsakademiet (1709–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society (1685)Rediger på Wikidata

EttermæleRediger

Hans viktigste kjøp var William Courtens kolleksjon, den store botaniske kolleksjonen til Leonard Plukenet og den enorme samlingen av variert innhold fra James Petiver. I tillegg hadde han sin egen samling fra Jamaica og noe fra England, men størsteparten tilegnet han seg via kjøp og bytte. Da han døde i 1753 etterlot han seg et enormt Kuriositetskammer som fylte både huset hans og nabohuset. Han utpekte i alt 63 boforvaltere. Blant boforvalterne fantes det representanter for familien, adelsfolk, medlemmer av House of Commons, Fellows av Royal Society, biskoper, forretningsmenn, antikvarer og naturhistorikere. Deres oppgave var å sørge for at samlingen forble hel og selge den til kongen av Storbritannia for £20 000. Hvis de mislykkes i å interessere kongen, skulle de prøve å selge den til Royal Society, University of Oxford, College of Physicians i Edinburgh og forskjellige utenlandske akademier. Hvis alt gikk galt, gav Sloane boforvalterne lov til å dele opp samlingen. Alt gikk heldigvis bra, og til tross for at kongen ikke virket interessert, ble Parlamentet med på å kjøpe samlingen. Sammen med Robert Bruce Cottons bibliotek og Harley-manuskriptene (kjøpt fra 1. og 2. jarl av Oxford) utgjorde den utgangspunktet for British Museum. Senere ble den også i stor grad utgangspunktet da de naturhistoriske samlingene ble gitt egne lokaler på South Kensington i 1881.[11]

ÅpenhetRediger

I motsetning til de aller fleste andre museer før 1800-tallets demokratiserende prosesser var svært få museer åpne for publikum på 1700-tallet. Til en viss grad, levde de fortsatt i ånden til 1600-tallets kuriositetskammer; de var lukket for publikum, og kun svært få forskere ble gitt adgang til samlingene. Til Hans Sloanes samling ble derimot gjester mottatt med takk. Det var derimot ikke bare var å gå inn, slik som kan forventes på et moderne museum. Det var allikevel veldig uvanlig, og en del av arven etter Sloane. I det lange testamentet står det klart at samlingen skal holdes samlet, for å være tilgjengelig til de som måtte ønske det.[12] Da kongen av Storbritannia grunnla British Museum (se over), la de nye forvalterne til grunn at samlingen skulle beholdes "ikke bare for den lærde og nysgjerriges inspeksjon og underholdning, men for generell bruk og nytte for publikum".[13]

TriviaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Hans Sloane Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Hans-Sloane-Baronet, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Hans Sloane», CTHS person-ID 117551
  3. ^ sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 25730
  6. ^ FINA Wiki, FINA Wiki ID 2147, besøkt 3. desember 2020
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Set in Stone? Statues and Slavery in London
  9. ^ Kindred Britain
  10. ^ The Peerage person ID p2599.htm#i25986, besøkt 7. august 2020
  11. ^ Thackray, J. og Press, B. Nature’s Treasurehouse, The Natural History Museum, London (2001) s. 14-19
  12. ^ Thackray, J. og Press, B. Nature’s Treasurehouse, The Natural History Museum, London (2001) s. 16
  13. ^ Thackray, J. og Press, B. Nature’s Treasurehouse, The Natural History Museum, London (2001) s. 19


Eksterne lenkerRediger