Hans Valdemar Ruin (født 18. juni 1891 i Helsingfors i Finland, død 3. november 1980 i Stockholm) var en svensk filosof og estetiker. Han var professor i filosofi ved Åbo Akademi 1945-1946 og dosent i estetikk ved Lunds universitet 1947.

Hans Ruin
Født18. juni 1891[1][2][3]Rediger på Wikidata
Helsingfors[2]
Død3. nov. 1980[2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Stockholm
S:t Görans församling[2][3]
BeskjeftigelseFilosof,[4] skribent, psykolog,[4] estetiker[4]
Utdannet vedHelsingfors universitet (1909–)[2]
FarWaldemar Ruin[2]
SøskenIngrid Ruin
BarnOlof Ruin
Martina Ruin
NasjonalitetSverige
Finland
MorsmålSvensk
SpråkSvensk
UtmerkelserDoblougprisen (1957)
De Nios Stora Pris (1962)
Tollanderska priset (1935)
Statsrådet Mauritz Hallberg's prize (1937)

Ruin var sønn av professor Waldemar Ruin og Flora Lindholm. Han giftet seg i 1917 med Karin «Kaisi» Sievers (født 1894), som var datter av arkiater Klas Richard Sievers og friherrinne Karin von Bonsdorff. Han var far til Olof Ruin og morfar til Marika Lagercrantz. Hans sønnesønn fikk også navnet Hans Ruin og ble filosof, - Hans Ruin den yngre.

Svenska kulturfonden innstiftet i 2003 Hans Ruin-tevlingen for essayister. Konkurransen arrangeres hvert annet år.

Bibliografi rediger

  • Krigets anlete 1919
  • Erlebnis und Wissen. Akademische Abhandlung. 1921
  • Nutidskonst i psykologisk belysning 1923
  • Själens försvarsproblem 1929
  • Gycklare och apostlar 1934
  • Poesiens mystik 1935
  • Väl mött, Europa! 1938
  • Rummet med de fyra fönstren 1940
  • Makt och vanmakt 1940
  • Ett land stiger fram 1941
  • Det finns ett leende 1943
  • Arvid Mörne 1946
  • Ibsens förvandling efter "Brand" 1946
  • Jarl Hemmer 1946
  • Finlandssvensk modernism 1947
  • Huru ett land återspeglas i konsten 1947
  • Hur skapar skalderna? 1948
  • Två världar 1948
  • I konstens brännspegel 1949* Föränderligt och oföränderligt i de estetiska begreppen 1951
  • Sju ögonblick och några reflexioner 1952
  • Estetisk upplevelse och esteticism 1953
  • Värdighet och behag bland akademiskt folk 1953
  • Yrjö Hirn 1953
  • Den poetiska visionen och verklighetsbilden 1954
  • Nytt och gammalt i ny lyrik 1955
  • Det sjunkna hornet 1956
  • Hem till sommaren 1960
  • Det skönas förvandlingar 1962
  • Konsten att läsa och konsten att dikta 1966
  • Den mångtydiga människan 1966
  • Världen i min fickspegel 1969
  • Höjder och stup hos Ibsen och några andra 1971
  • Uppbrott och återkomst 1977

Priser og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Hans Ruin», Biografisk leksikon for Finland ID 5420-1416928958026[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Hans W Ruin», Svensk biografisk leksikon-ID 7022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Sveriges dödbok, oppført som 18910618-3990 Ruin, Hans Valdemar, besøkt 14. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c "Hans W Ruin"; Svenskt biografiskt lexikon; Svensk biografisk leksikon-ID: 7022.

Eksterne lenker rediger