Hans Poulsen Resen
Hans Poulsen Resen (født 2. februar 1561, død 14. september 1638) var professor i teologi ved København universitet fra 1591 til 1615 og biskop over Sjællands stift fra 1615 til sin død. Han var far til Hans Hansen Resen.
| Hans Poulsen Resen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1561[1][2][3] | ||
| Død | 14. sep. 1638[1][2][3] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, teolog, professor | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Hans Hansen Resen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Resen er en nøkkelperson i den periode som kalles «den lutherske ortodoksi», som regnes fra Konkordieformelen (1577) til omkring 1675 hvor pietismen begynte med Philipp Jacob Speners programskrift Pia Desideria. Han fremstår som en forsvarer av luthersk ortodoksi, kom i konflikt med flere av samtidens teologer og skrev boka De sancta fide («Om den hellige tro») i 1614.
Han måtte kjempe mot trusselen fra katolske misjonærer som Klosterlasse, fra personer med avvikende oppfatninger, fra personlige uvenner og ikke minst folk som stod i veien for hans karriere og ambisjoner. Han vant over dem som motsatte seg ritualet for djevleutdrivelse ved barnedåp, han fikk avsatt en professor og en biskop for påstått kalvinisme, og kalte kalvinister for «den ukloke fornufts uforskammede lærlinger». Folkene han la seg ut med, tilhørte den lærde eliten, og Resen og regjeringen måtte slite seg gjennom lange diskusjoner for å bli kvitt dem. Ledende skolefolk hadde selv studert ved jesuittenes akademier, og folk som hadde råd, sendte sine barn til jesuittskoler. Resen mistenkte at jesuittene målrettet prøvde «å inndryppe den papistiske gift i de unges sjeler», og lyktes å få gjennom et forbud i 1604 mot å ansette noen i skole og kirke om de var utdannet ved jesuittskoler. Ble noen avslørt som katolikk, ble vedkommende gjort arveløs og fikk fra 1613 ikke bosette seg i Danmark. Innbyggere i København som tilhørte utenlandske kirkesamfunn, ble nødt til å møte frem i Københavns domkirke og sverge på Fremmedartiklene fra 1569. Resen fikk nå oppdraget med å reformere dansk skolevesen for å forbedre det, og hindre «papistiske og jesuittiske villfarelser og vederstyggeligheter mot Guds ord og ære». Da katolikkene nok en gang prøvde å opprette en misjonsstasjon, forordnet kongen dødsstraff for slike misjonærer, og det ble forbudt å søke seg inn ved jesuittskolene på kontinentet.[4]
I 1617 triumferte Resen på maktens tinde. Kalvinister og katolikker var satt ut av spill, og han kalte sitt verk til minnefesten for Luther for Lutherus triumphans. Resen fikk også igjennom at København universitet skulle minnes Luther med en forelesning hvert år 31. oktober. Dette ble overholdt helt til 1906.[5]
Resen er mest kjent for sin danske oversettelse av Bibelen, et arbeid som ble utført i 1604–1607. Han var den første som oversatte Bibelen fra grunnteksten, for tidligere hadde man lagt Luthers oversettelse til grunn for bibelutgavene. Resen roses i ettertid for at han hadde stor språklig innsikt i grunntekstene, men kritiseres for at han har holdt seg til de gamle språkenes uttrykksformer og ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til det danske språket. Forståelsen i hans bibelutgave ble vanskelig, særlig for de ulærde bibelleserne.
Verker
rediger- De sancta fide (Om den hellige tro), København (1614)
- Om Børnelærdoms Visitatz i almindelighed Oc om eenfoldig Skrifttemaal med nogle nyttige Spørsmaal der hos (1627)
Referanser
rediger- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hans_Poulsen_Resen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120922726[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Poulsen_Resen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 142-44), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7
- ^ Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 143)