Hans Olufsen Spandemager
Hans Olufsen Spandemager (latin Sitularius eller Urnarius, født i Malmø i Danmark, død 4. mai 1571) var en dansk prest som ble forkjemper for den lutherske reformasjonen.
| Hans Olufsen Spandemager | |||
|---|---|---|---|
| Født | Malmö Danmark | ||
| Død | 4. mai 1571[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hans Spandemager, som var en av reformasjonens fedre i Skåne, var født i Malmø, hvor hans far, Oluf Spandemager, fortsatt levde i 1519. Oprinnelig var han munk i Helligåndsklosteret i sin fødeby.
Reformasjonspredikant rediger
Likesom sitt bysbarn Claus Mortensen Tøndebinder sluttet han seg tidlig til den lutherske lære og begynte å forkynne evangeliet etter denne retning, når leiligheter bød seg. Men da den valgte erkebiskop Aage Sparre gjorde anstalter for at legge ham alvorlige hindringer i veien, begav han seg sammen med Claus Mortensen i september 1527 til Haderslev, hvor reformasjonen under hertug Christians beskyttelse var i full gang. Her forble de i et års tid.
De vendte så tilbake til Malmø, vel rustet til å oppta kampen og, hva som ikke var av minst betydning, forsynt med et kongelig vernebrev som stilte dem utenfor erkebiskopens jurisdiksjon. De møtte derfor ikke da Aage Sparre i november 1528 kom til Malmø for å kalle dem til regnskap, og etter i tre dager å ha ventet på dem, måtte nøyes med i et brev å advare borgerne mot deres kjetterier.
Da munkene i slutten av 1529 måtte forlate Helligåndsklosteret, ble kirken av borgmester og råd innrømmet Hans Olufsen Spandemager å preke i. Han skal ha hjulpet Claus Mortensen ved avfattelsen av danske salmer til bruk ved den evangeliske gudstjeneste.
I 1530 møtte han med mange andre lutherske predikanter fra forskjellige deler av landet ved herredagen i København, hvor de av all makt prediket mot papismen. Hjemkommen derfra fortsatte han med iver sin gjerning i Malmø, og skal etter Hans Tausens eksempel ha tillatt seg å ordinere prester. Hans skjebne under grevefeiden er ikke nærmere kjent, men etter at det atter var kommet fred i Landet, fikk Hans Olufsen Spandemager i november 1536 kongelig presentasjon til Højby kirke ved Malmø.
Snart etter ble han sogneprest ved domkirken i Lund, hvormed prostiet i Torne Herred var forenet. Hans ytre vilkår var etter de trange tider han hadde gjennomgått så beskjedne at byen Malmø betalte hans gjeld innen han dro bort. Også i Lund var hans økonomiske vilkår trange, så han måtte være glad for å bli forlenet med et vikariat ved Domkirken.
Under kongens besøk på Lundegaard i november 1546 oppnådde han at kongetienden av Nørre Hvidinge ble tillagt hans embede, og at han fikk løfte om det første kanonikat som ble ledigt i domkapitlet.
Han døde i 1571, visstnok i en høy alder, da han allerede 1556 omtales som trengende til medhjelp. Lyskander tillegger ham Expositiones evangeliorum dominicalium; men denne prekensamling har neppe vært trykt.
Referanser rediger
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hans_Olufsen_Spandemager[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Spandemager (Sitularius ell. Urnarius), Hans Olufsen i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1902)