Hans Langsdorff
Hans Langsdorff (født 20. mars 1894 i Bergen auf Rügen, død 20. desember 1939 i Buenos Aires) var en tysk marineoffiser som deltok i første- og andre verdenskrig. Han var skipssjef på den tunge krysseren (lommeslagskip) «Admiral Graf Spee», og ble blant annet kjent fra slaget ved Río de la Plata. I stedet for å ta opp en nytteløs kamp valgte Langsdorff å senke skipet, rett etter begikk han selvmord.
| Hans Langsdorff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mars 1894[1][2] Bergen auf Rügen[3] | ||
| Død | 20. des. 1939 (45 år) Buenos Aires[4] Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | La Chacarita Cemetery | ||
| Utmerkelser | Jernkorset | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige flåte | ||
| Militær grad | Kommandør, soldat | ||
| Kommandoer | «Admiral Graf Spee» | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, Jyllandsslaget, andre verdenskrig, Slaget ved Río de la Plata | ||
Tidlig karriere
redigerLangsdorff ble født i Bergen på øya Rügen i 1894 som eldste sønn i en familie med juridiske og religiøse yrkestradisjoner, snarere enn sjømilitære. I 1898 flyttet familien til Düsseldorf hvor de ble naboer til familien til grev Maximilian von Spee, en kjent tysk sjøoffiser. Inspirert av sin berømte nabo begynte Hans Langsdorff, mot sin families vilje, ved den tyske sjøkrigsskolen i Kiel i 1912. Under første verdenskrig tjenestegjorde Langsdorff som løytnant og mottok jernkorset av andre klasse for sin innsats under Jyllandsslaget. Resten av krigen tjenestegjorde han på minesveiper og mottok jernkorset av første klasse.
I 1923 møtte han Ruth Hager og de giftet seg i mars 1924, sønnen Johann ble født 14. desember samme år. I oktober 1925 ble han postert ved forsvarsministeriet i Berlin for å koordinere forbindelsene mellom marinen og hæren. I 1927 ble Langsdorff beordret som sjef for en torpedobåtflotilje og i april 1930 ble han utnevnt til orlogskaptein. I 1931 ble han igjen beordret til Berlin da hans administrative kapasitet var vel kjent og verdsatt. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen søkte Langsdorff igjen om sjøtjeneste, men ble i stedet beordret til innenriksministeriet. I 1935 ble han utnevnt til kommandørkaptein.
I 1936 og 1937 tjenestegjorde han under admiral Bohen og var om bord i «Admiral Graf Spee» og deltok i de tyske støtteoperasjonene for fascistene i den spanske borgerkrigen. Den 1. januar 1937 ble Langsdorff utnevnt til kommandør og i oktober 1938 ble han gitt kommando på «Admiral Graf Spee»
«Admiral Graf Spee»
redigerDen 21. august 1939 forlot «Admiral Graf Spee» Tyskland med ordre om å forstyrre de alliertes handelsskip i det sørlige atlanterhav ved utbruddet av andre verdenskrig. De første tre ukene holdt fartøyet seg øst av Brasil mens den tyske overkommandoen vurderte hvor seriøst Storbritannia var med sin krigserklæring. Den 20. september 1939 ble fartøyet gitt signal om å utføre sitt oppdrag mot allierte handelsfartøy. De neste ti ukene klarte «Admiral Graf Spee» under Langsdorffs kommando å stoppe og senke 9 britiske handelsfartøy med en total tonnasje på over 50 000 tonn. Hans Langsdorff fulgte nøye Haagkonvensjonene om krigføring og unngikk å drepe noen av besetningene på fartøyene, hans humane fremferd vant de tilfangetatte offiserenes respekt. Under jakten på allierte handelsfartøy ble «Admiral Graf Spee» støttet av det tyske handelsfartøyet «Altmark» som tok om bord besetningene fra de senkede fartøyene.
Slaget ved Río de la Plata
redigerUtdypende artikkel: Slaget ved Río de la Plata
Den 13. desember 1939 ble «Admiral Graf Spee» oppdaget av en britisk styrke som ble bedømt som en krysser og to destroyere. «Admiral Graf Spee» hadde maskinproblemer og fartøyets fart var redusert til 23 knop, Langsdorff beordret derfor klart skip for å ta opp kampen. Da fartøyene kom nærmere viste det det seg at det var to lette kryssere, HMS «Ajax», HMNZS «Achilles» i tillegg til den tunge krysseren HMS «Exeter».
Sjømilitære analytikere mener Langsdorff da begikk en stor taktisk feil, «Admiral Graf Spee» hadde tyngre skyts enn motstanderne, med 11 tommer (280 mm) hovedbatterier, mot «Exeter»s 8 tommer (200 mm) og «Ajax» og «Achilles»’ 6 tommer (150 mm) kanoner. Langsdorff skulle konsentrert ilden om det mest slagkraftige fartøyet, før de to lettere utrustede kom innenfor rekkevidde. I stedet virket det som Langsdorff fordelte ildgivningen mellom de tre motstanderne. Langsdorff angrep imidlertid «Exeter» med alt sitt tunge skyts, men en mindre feil i det forre kanontårnet førte til en kort pause. «Exeter» ble alvorlig skadet og måtte trekke seg tilbake etter en halv time, men under engasjementet hadde den truffet «Admiral Graf Spee» med en av sine 8 toms granater og det avgjorde slaget. Fartøyets dampkjeler for rensing av drivstoff hadde blitt truffet og «Admiral Graf Spee» hadde kun drivstoff for 16 timer tilgjengelig og skaden kunne ikke repareres i sjøen. Noe etter kom de to lette krysserne innen rekkevidde og fikk i alt 20 treff mot «Admiral Graf Spee». Langsdorff og de allierte styrkene avbrøt så sammenstøtet og «Admiral Graf Spee» satte kursen mot havnebyen Montevideo i det nøytrale Uruguay for å reparere skadene.
Myndighetene i Uruguay fulgte internasjonale konvensjoner og selv om de gav fartøyet ekstra 72 timer utover de 24 timene et krigsskip vanligvis hadde for anløp, så beordret de «Admiral Graf Spee» innen klokken 20:00 den 17. desember 1939, ellers ville fartøyet bli internert for resten av krigen. Langsdorff ba Berlin om ordre og ble meddelt at fartøyet ikke skulle la seg internere i Uruguay (som var nøytralt, men pro-britisk). Han kunne forsøke å ta fartøyet til det mer vennligsinnede Buenos Aires i Argentina, men kanalen dit var muligens ikke dyp nok, eller han kunne stikke til sjøs og ta opp kampen med de ventende allierte fartøyene. En siste mulighet var å selv senke fartøyet og det var hva Langsdorff valgte, ved grensen til Uruguays territorialfarvann ble de møtt av argentinske lektere som tok om bord besetningen og det forlatte fartøyet ble sprengt med tidsinnstilte ladninger.
Selvmord
rediger
Langsdorff ble fraktet til et hotell i Buenos Aires, hvor han skrev brev til sin familie og sine overordnede, den 19. desember skrev han følgende:
Kun ved min død kan jeg nå vise at de væpnede styrkene i det tredje rike er klar til å dø for flaggets ære. Jeg alene bærer ansvaret for senkingen av «Admiral Graf Spee». Jeg er glad for å betale med mitt liv for en mulig refleksjon over flaggest heder. Jeg skal møte min skjebne med fast tro på saken og fremtiden til nasjonen og dens leder.
Hans Langsdorff la seg ned på «Admiral Graf Spee»s kommandovimpel og skjøt seg. Langsdorff ble begravet på den tyske delen av La Chacarita kirkegård i Buenos Aires.
Ettermæle
redigerLangsdorffs rolle i slaget ved Rio de la Plata og «Admiral Graf Spees» skjebne har vært omstridt. Historikere har beskrevet han som en fremragende offiser, men har tidvis antydet at han som skipssjef var noe fantasiløs. Admiral Erich Raeder ga Langsdorff kritikk i sine memoarer og beskyldte han for å miste fartøyet ved å angripe tre kryssere, mot de ordrene han hadde mottatt. Andre mener derimot at han fulgte gitte ordre, trofast utførte sine plikter og opptrådte redelig.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Hans Wilhelm Langsdorff, Find a Grave-ID 6924581, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Joseph Gilbey, Langsdorff of the Graf Spee: Prince of Honor, Canada 1999, ISBN 0-9685994-0-0
- Dudley Pope, The Battle of the River Plate (William Kimber & Co, 1956; ny utgave Pan Books 1974), ISBN 0-330-24020-X