Hans Daae (1865–1926)

Norsk lege og militær (1865–1926)

Hans Daae (født 15. oktober 1865 i Kragerø, død 10. desember 1926 i Oslo) var en norsk lege og militær offiser (generalmajor). Han var sønn av lege og fengselsdirektør Anders Daae, og Anne Honorie Hanssen (1846-1875). Onkelen Iver Munthe Daae var tolldirektør i Kina.[1][2] Han var gift med Anna Helene Alm.[3]

Hans Daae
General - Hans Daae.jpg
Født15. okt. 1865Rediger på Wikidata
KragerøRediger på Wikidata
Død10. des. 1926Rediger på Wikidata (61 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, skribentRediger på Wikidata
Far Anders DaaeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han tok medisinsk eksamen i 1890 og var assistentlege på øre-, nese-, halsavdelingen på Rikshospitalet fra 1891, senere privat praksis.[4] Daae var sjef for hærens sanitet fra 1909, med rang som generalmajor fra 1917 og arbeidet under første verdenskrig for å styrke saniteten.[5]). Daae tok initiativet til og redigerte Norsk Tidsskrift for Militærmedicin.[6] Daae var som sanitetsoffiser med i den gresk-tyrkiske krig i 1897.[7] Han drev vitenskapelige undersøkelser av soldatenes høyde, vekt og hørsel, og forskjeller i høyde mellom landsdeler.[8]

Daae var leder av Centralforeningen for utbredelse af idræt 1916-1920.[9]

Han medvirket til stamtavle over familien Daae.[3]

Dunant og Røde KorsRediger

I 1898 var han i Heiden der han ble kjent med Henri Dunant og de to ble gode venner. Dunant var på den tiden gammel, fattig og glemt.[10] Dunant skal ha gjort et sterkt inntrykk på Daae som senere ivret for å tildele Dunant Nobels fredspris. En stor samling brev fra Dunant til Daae ble gitt til Norges røde kors.[7] Dunant brukte bare noe av prispengene og overlot resten til Daae for humanitært arbeid i Norge.[11] En del norske kvinneforeninger støttet Daaes innsats for Dunant, blant annet Fredrikke Marie Qvam i Sanitetsforeningen,[12] mens for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson ville gi prisen til Frederic Passy. Det var på den tiden mange som ikke betraktet Røde Kors som en fredsinstitusjon.[10] Sammen med professor Rudolf Müller i Stuttgart hadde Daae hovedæren for tildelingen til Dunant. Daae var tilhenger av Røde Kors blant annet på bakgrunn av erfaringene fra gresk-tyrkiske krig.[13] Daaes engasjement for Dunant medvirket til å redde fra Dunant fra glemsel og fattigdom.[14]

Daae var Norges utsending til konferansen i 1906 for revidering av Genevekonvensjonen av 1864.[15][16]

UtmerkelserRediger

Han ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden (1911, for embetsfortjenste)[17] og av Dannebrogordenen.[1] Han var innehaver av de tyrkiske Osmanic- og Medjiordnene.[3]

VerkRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Daae, Hans». Hvem er Hvem? Haandbog over samtidige norske mænd og kvinder (norsk) (1 utg.). Kristiania: Aschehoug. 1912. 
  2. ^ https://snl.no/Daae
  3. ^ a b c Daae, Aagaat (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. 
  4. ^ Grøn, Fredrik (1933). Det norske medicinske selskab, 1833-1933: festskrift ved selskapets 100-års jubileum. Oslo: Selskapet. 
  5. ^ Reichborn-Kjennerud, I. (1936). Medisinens historie i Norge. Oslo: Grøndahl. 
  6. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061664. 
  7. ^ a b Slapgard, Bjarne (1963). Inter arma caritas: Røde Kors gjennom 100 år. [Trondheim]: Rune. 
  8. ^ Soldatens bok. Kristiania: Olaf Brydes boktr. 1914. 
  9. ^ Hodne, Ørnulf (1995). Idrett og fritid: en mellomkrigsstudie i norsk idrettskultur. Oslo: Novus forl. ISBN 8270992445. 
  10. ^ a b Leijonancker, Eric (1956). Nobelprisvinneren på fattighuset. Bergen: Lunde. 
  11. ^ Kåring, Reidar (1951). Henri Dunant: skaperen av Røde kors. Oslo: Cappelen. 
  12. ^ Meinich, Jens (1975). Mitt liv med Røde kors. Oslo: Dreyer. ISBN 82012541 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  13. ^ Sæter, Martin (1965). Over alle grenser: Norges røde kors 100 år. Oslo: Aschehoug. 
  14. ^ Fokus: illustrert familieleksikon. Oslo: Aschehoug. 1958. 
  15. ^ Dunant, Henri (1910). Minder fra Solferino. Det Mallingske Bogtrykkeri. 
  16. ^ https://ihl-databases.icrc.org/applic/ihl/ihl.nsf/INTRO/180?OpenDocument
  17. ^ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913.