Hammerbrogate (Hønefoss)
Hammerbrogate (1–9, 6–8)[1] er en kort gate i Hønefoss. Den ligger på Nordsiden av Hønefossen og strekker seg vestover fra Nordre torv, langs med Nordre park, til Lagesens gate, som fører videre opp til Blyberghaugen via Hellebakken og enten videre opp mot Rabba eller til Ankersgate vest for Sankthanshaugen.
Hammerbrogate | |||
---|---|---|---|
![]() Trehusbebyggelsen i Hammerbrogate. | |||
Basisdata | |||
Land | Norge | ||
Bydel | Nordsiden i Hønefoss | ||
Kommune | Ringerike | ||
Navnebakgrunn | En tidligere bro over til en av øyene i Hønefossen, der det sto en spikerhammer. | ||
Tilstøtende | Lagesens gate, Wiels gate, Nordre park, Nordre torv | ||
| |||
![]() Hammerbrogate 60°10′13″N 10°15′26″Ø | |||
Hammerbrogate ble anlagt i 1854, etter at den første storbrannen oppsto på Nordsiden den 23. mai det året. Gatenavnet refererer til en «spikerhammer» (en vanndrevet maskinhammer for å lage spiker) som sto på en av øyene ute i Hønefossen. Hammerbroen førte over til denne øya, som derfor fikk navnet Hammerbroøya.[2] Brua det refereres til lå lengst vest i Hammerbrogate og førte over til Hammerbroøya via en kort bakke, som ligger mellom Nordre park og Lagesens gate 2, men både brua og spikerhammeren er for lengst borte.
Der Nordre park er anlagt lå det før den store bybrannen 12. august i 1878 gammel trehusbebyggelse,[a] men bebyggelsen nærmest fossen ble aldri gjenreist etter brannen. På motsatt side av parken preges imidlertid Hammerbrogate av gammel trehusbebyggelse, som ble gjenreist der etter brannen. Hammerbrogate 1, en trebygning over halvannen etasje, er synonym med den tidligere bykommunens første rådhus.
Wiels gate er en kort sidegate til Hammerbrogate, men gatestubben har ingen boligmasse. Gaten er svært smal og har inn- og utkjørsel mellom Hammerbrogate 3 og 5, fra hvor gatestubben fører inn til Bjørklunds gate, der det ligger et par boliger langs den sørlige foten av Sankthanshaugen.
Hammerbrogate var den første gata i byen som hadde vannledning, en såkalt «stokkeledning» som førte vann inn til byen via Blyberghaugen fra en brønn sør på Gunnersløkka.[b] God tilgang på vann første til at Ringerikes Meieribolag i 1879 kjøpte branntomta etter Børsemakergården (Hammerbrogate 9) av børsemaker Skaug og reiste et nytt bymeieri der. Hønefoss Meieri startet produksjon den 10. mai 1880, men med årene ble lokalene for små, så meieribolaget bestemte seg for å reise et nytt og større meieri i Soknedalsveien, dit produksjonen ble flyttet i 1914. Det var meieriutsalg på hjørnet mellom Hammerbrogate og Lagesens gate, men dette ble flyttet til Gilhuusgården på Nordre torv da lokalene etter hvert ble solgt. Siden har de gamle meierilokalene både vært handelsskole, videregående skole og kulturskole. Skoledriften ble imidlertid innstilt, og i senere år har deler av lokalene fungert som en muslimsk moské.
-
Skisse over Nordsiden rundt 1852.
-
Trehusbebyggelsen i Hammerbrogate
-
Hammerbrogate 1
(var rådhus i en tid) -
Hammerbrogate 9 (Hønefoss Meieri)
-
Hammerbrogate 9
(gårdsplassen)
Se også
redigerLitteratur
rediger- Hønefoss : byens historie 1814– 1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
- Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. [Hønefoss]: Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.
Noter
redigerReferanser
rediger- ^ Postens adressesøk
- ^ Julehilsen fra Ringerike 2017 (side 11), besøkt 6. desember 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) Hammerbrogate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons