Halvor Heyerdahl

norsk ingeniør
Halvor Heyerdahl
Født11. juni 1825[1]Rediger på Wikidata
Død1900Rediger på Wikidata
Barn Hans HeyerdahlRediger på Wikidata
Utdannet ved Chalmers tekniska högskola, Kungliga Tekniska högskolanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Halvor tegnet brannstasjonen i Drammen, oppført 1865.

Halvor Heyerdahl (født 11. juni 1825 i Tinn, død 1900) var en norsk ingeniør, som ble Drammens første stadsingeniør og brannsjef.[2][3]

Familie og bakgrunnRediger

Halvor Heyerdahl var sønn av prost i Stange Hans Olai Fremming Heyerdahl (1789–1866) og Margrethe Marie Schwabe, og bror til blant andre oberstløytnant Christian Eilert Heyerdahl. Han ble gift 12. oktober 1855 i Kopparberg i Sverige med Hilda Margreta Haak. De var foreldre til maleren Hans Heyerdahl.

Se Heyerdahl for mer om farsslekten

Liv og virkeRediger

Etter å ha arbeidet i Kristiania hos børsemaker Pettersen og instrumentmaker Lundh,[4] studerte Halvor ved Chalmerska Slöjdskolan i Göteborg (etablert 1832, i dag Chalmers tekniska högskola) og ble derpå ekstraelev ved Teknologiska Institutet i Stockholm (etablert 1827, i dag Kungliga Tekniska högskolan). Etter å ha fullendt sine studier der ble han bestyrer av Hällefors mekaniske verkstad i Södermanland og senere sentral i bygging av jernbane i Dalarna.

I 1859 fikk han stillingen som stadsingeniør i Drammen. Han var byens første stadsingeniør og brannsjef, en stilling han besatte til 1896, foruten å være tegnelærer. Han var dessuten arkitekten bak flere viktige bygg i Drammen:

  • Drammens brannstasjon (1865, overlevde bybrannen i 1866),
  • Bragernes allmueskole (1865, brent 1866).
  • Landfaldøbroen (1867). Erstattet på 1960-tallet, deler av originale bevart.
  • Distriktsfengselet i Hokksund (1867)
  • Drammen sykehus, første byggetrinn (1884–87,[5] ombygget 1900).

Heyerdahl laget også den nye reguleringen av Drammen etter bybrannen i 1866.[6][7]

LyrikerenRediger

Halvor Heyerdahl var en meget populær dikter i sin samtid. I «Haakon Haakonssøn» finnes hans mest berømte vers:

«Aldrig saa man slig en Sommer:
To Gang’ lagde Svanen Æg
To Gang’ knopped Markens Blommer
To Gang’ blomstred Rogn og Heg.»

Dette finnes i hans «Historiske Sange fra Norges fortid», som ble tonesatt av komponisten Ludvig Mathias Lindeman.

Flere av de historiske sangene hans ble tatt med i Ole Vigs «Sange og Rim for det Norske Folk» (1864) og ble derfra tatt opp i skolesangbøkene, der de overlevde til langt opp på 1900-tallet.

BibliografiRediger

Se også hans digitaliserte utgivelser hos Nasjonalbiblioteket
  • Halvor Heyerdahl (1848). Historiske Sange fra Norges fortid. Christiania: Abelsted.  [For Folket forfattede af Halvor Heyerdahl]
  • Halvor Heyerdahl og Ludvig Mathias Lindemann (1853). Melodier til historiske sange: For 2 stemmer tenor og bas eller sopran og alt. Christiania: Carl C. Werner Comp. Bog- & Nodetrykkeri.  [Af Halvor Heyerdahl; komponerede af Ludv. M. Lindeman]
  • Halvor Heyerdahl (1868). Christian Frederik Arbo : 27de August 1868. 
  • Halvor Heyerdahl (1869). For Norden ved Studentergildet i Drammen 1869.  [Ved det nordiske studentmøtet]
  • Halvor Heyerdahl (1872). Jaabæk, Storthinget, Pressen og den norske Regjering. Kristiania. 
  • Halvor Heyerdahl (1872). Sang ved Norges tusindaars-fest, den 18de Juli 1872. Drammen. 
  • Halvor Heyerdahl (1884). Til vor Arbeiderstand!. Kristiania. 

ReferanserRediger

  1. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Halvor Heyerdahl, 0898bf8e-c4ce-4b4a-a051-a6fc21b4416f
  2. ^ Halvor Heyerdahl i Norsk bibliografisk leksikon.
  3. ^ Halvor Heyerdahl i Norsk kunstnerleksikon.
  4. ^ Heyerdahl, Anders (1832-1918) (1890). Genealogiske optegnelser om slægtlinierne "Heyerdahl", samlet og ordnet i slægtregisterform. Lillestrøm. 
  5. ^ Heyerdahl, Halvor E. Arkitekt og stadskonduktør Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine. i Terra Buskerud.
  6. ^ Halvor Heyerdahl i arkitekturbasen artemisia.no
  7. ^ Per Otto Borgen – Drammen Byleksikon, 1995