Åpne hovedmenyen

Halvor Heyerdahl

norsk ingeniør
Halvor Heyerdahl
Født11. juni 1825[1]
Død1900
Barn Hans Heyerdahl
Utdannet ved Chalmers tekniska högskola, Kungliga Tekniska högskolan
Beskjeftigelse Lyriker, ingeniør
Nasjonalitet Norge
Halvor tegnet brannstasjonen i Drammen, oppført 1865.

Halvor Heyerdahl (født 11. juni 1825 i Tinn, død 1900) var en norsk ingeniør, som ble Drammens første stadsingeniør og brannsjef.[2][3]

Familie og bakgrunnRediger

Halvor Heyerdahl var sønn av prost i Stange Hans Olai Fremming Heyerdahl (1789–1866) og Margrethe Marie Schwabe, og bror til blant andre oberstløytnant Christian Eilert Heyerdahl. Han ble gift 12. oktober 1855 i Kopparberg i Sverige med Hilda Margreta Haak. De var foreldre til maleren Hans Heyerdahl.

Se Heyerdahl for mer om farsslekten

Liv og virkeRediger

Etter å ha arbeidet i Kristiania hos børsemaker Pettersen og instrumentmaker Lundh,[4] studerte Halvor ved Chalmerska Slöjdskolan i Göteborg (etablert 1832, i dag Chalmers tekniska högskola) og ble derpå ekstraelev ved Teknologiska Institutet i Stockholm (etablert 1827, i dag Kungliga Tekniska högskolan). Etter å ha fullendt sine studier der ble han bestyrer av Hällefors mekaniske verkstad i Södermanland og senere sentral i bygging av jernbane i Dalarna.

I 1859 fikk han stillingen som stadsingeniør i Drammen. Han var byens første stadsingeniør og brannsjef, en stilling han besatte til 1896, foruten å være tegnelærer. Han var dessuten arkitekten bak flere viktige bygg i Drammen:

  • Drammens brannstasjon (1865, overlevde bybrannen i 1866),
  • Bragernes allmueskole (1865, brent 1866).
  • Landfaldøbroen (1867). Erstattet på 1960-tallet, deler av originale bevart.
  • Distriktsfengselet i Hokksund (1867)
  • Drammen sykehus, første byggetrinn (1884–87,[5] ombygget 1900).

Heyerdahl laget også den nye reguleringen av Drammen etter bybrannen i 1866.[6][7]

LyrikerenRediger

Halvor Heyerdahl var en meget populær dikter i sin samtid. I «Haakon Haakonssøn» finnes hans mest berømte vers:

«Aldrig saa man slig en Sommer:
To Gang’ lagde Svanen Æg
To Gang’ knopped Markens Blommer
To Gang’ blomstred Rogn og Heg.»

Dette finnes i hans «Historiske Sange fra Norges fortid», som ble tonesatt av komponisten Ludvig Mathias Lindeman.

Flere av de historiske sangene hans ble tatt med i Ole Vigs «Sange og Rim for det Norske Folk» (1864) og ble derfra tatt opp i skolesangbøkene, der de overlevde til langt opp på 1900-tallet.

BibliografiRediger

Se også hans digitaliserte utgivelser hos Nasjonalbiblioteket
  • Halvor Heyerdahl (1848). Historiske Sange fra Norges fortid. Christiania: Abelsted.  [For Folket forfattede af Halvor Heyerdahl]
  • Halvor Heyerdahl og Ludvig Mathias Lindemann (1853). Melodier til historiske sange: For 2 stemmer tenor og bas eller sopran og alt. Christiania: Carl C. Werner Comp. Bog- & Nodetrykkeri.  [Af Halvor Heyerdahl; komponerede af Ludv. M. Lindeman]
  • Halvor Heyerdahl (1868). Christian Frederik Arbo : 27de August 1868. 
  • Halvor Heyerdahl (1869). For Norden ved Studentergildet i Drammen 1869.  [Ved det nordiske studentmøtet]
  • Halvor Heyerdahl (1872). Jaabæk, Storthinget, Pressen og den norske Regjering. Kristiania. 
  • Halvor Heyerdahl (1872). Sang ved Norges tusindaars-fest, den 18de Juli 1872. Drammen. 
  • Halvor Heyerdahl (1884). Til vor Arbeiderstand!. Kristiania. 

ReferanserRediger

  1. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Halvor Heyerdahl, 0898bf8e-c4ce-4b4a-a051-a6fc21b4416f
  2. ^ Halvor Heyerdahl i Norsk bibliografisk leksikon.
  3. ^ Halvor Heyerdahl i Norsk kunstnerleksikon.
  4. ^ Heyerdahl, Anders (1832-1918) (1890). Genealogiske optegnelser om slægtlinierne "Heyerdahl", samlet og ordnet i slægtregisterform. Lillestrøm. 
  5. ^ Heyerdahl, Halvor E. Arkitekt og stadskonduktør Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine. i Terra Buskerud.
  6. ^ Halvor Heyerdahl i arkitekturbasen artemisia.no
  7. ^ Per Otto Borgen – Drammen Byleksikon, 1995