Åpne hovedmenyen

Halvor Emil Heyerdahl

Halvor Emil Heyerdahl
Født23. august 1840[1]
Død21. desember 1917[1] (77 år)
Søsken Anders Heyerdahl
Barn Fridtjof Heyerdahl
Beskjeftigelse Fiolinist, forretningsdrivende, ingeniør
Nasjonalitet Norge
Byste av Halvor Emil Heyerdahl. Bysten ble reist på Skøyen i 1924, flyttet til Majorstuen stasjon i 1980. Utført av Gustav Lærum.
Heyerdahl var sjef for Holmenkollbanen, der Engerjordet stasjon på bildet ble plassert like ved hans hjem i Heyerdals gate 1 og nedlagt etter hans død.

Halvor Emil Heyerdahl (født 23. august 1840 i Aurskog-Høland, død 21. desember 1917 i Aker, i dag Oslo) var en norsk ingeniør (maskiner, telefon, lys, jernbane) som grunnla Holmenkollbanen.[2]

Han var sønn av Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801–81) gårdbruker og Anne Sofie Andersdatter Haneborg. Moren var datter av stortingsrepresentant Anders Halvorsen Haneborg (1767–1847) og faren var av Heyerdahl-slekten. Fra 1856 til 1860 studerte han ved Höhere Gewerbeschule/Polytechnische Schule (etablert 1831). Så jobbet han i Tyskland, blant annet ved gassverket i Mühlhausen (Thüringen). Han giftet seg i Glauchau i 1867 med Constance Alma Hedrich, og ble samme året sjef for svigerfarens mølle. Heyerdahl hadde omkring 1873 startet Skien Træsliberi (det senere Union Bruk) sammen med østerrikeren Benjamin Sewell (1845–1895) som hadde studert i Hanover og siden blitt jernbaneingeniør i Brasil.[3] Fra 1875 drev han maskinfirmaet Heyerdahl & Co. i Kristiania med broren Clement (1835–1883). De leverte til møller og tresliperi. Med morbror Christian Haneborg (1807–1905) startet han trelastfirmaet Ørje Brug i 1886 og var styreformann fra 1901.

Etter at Alexander Graham Bell i 1875 hadde funnet opp telefon, ble Heyerdahl en av de første brukere i landet da han i 1876 koblet sammen firmabygningene. Dette var fire år før International Bell Telephone Company satte opp sine første telefonsentraler i byen. Heyerdahl var også den som i 1879 satte opp byens første elektriske anlegg for belysning; det var hos Bentse BrugBjølsen og dynamoen (og Bell-telefonene) senere anbrakt på Teknisk Museum. Herefter befattet firmaet seg mye med elektriske greier og var de tyske Siemens og AEG sin agent i hovedstaden. Så var det i 1882 at han innførte den første fonograf til Norge.

Med Albert Fenger-Krog (1835–1904)som også var utdannet i Hanover, fikk Heyerdahl i 1893 etablert Nordens første sporvei, Kristiania elektriske Sporvei. Heyerdahl var også med på å få Holmenkollbanen i gang (1898) og ble styreformann.[4]

For alt dette fikk han den svenske Vasaordenen og den norske St. Olavs Orden. Han var sønn av Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801–81) gårdbruker og Anne Sofie Andersdatter Haneborg. Broren Anders Heyerdahl (1832–1918) var komponist. Heyerdahl var forresten også fiolinist, aktiv i hovedstadens musikkliv. Heyerdahl ble altså gift i 1867 med den tyske Constance Alma Hedrich (1848–1935). Deres sønn Fridtjof Heyerdahl (1879–1970) var elektroingeniør, ansatt i far Halvor sitt firma fra 1903 til 1906, og overtok i 1917 etter faren i sporveiens direksjon. En annen sønn, Thorvald Emil Heyerdahl (1881–1957) ble også direktør, gift med operasangeren Erica Darbow (1891–1972) forfatter og professor Gerd Høst (1915–2007).

Se Heyerdahl for mer om farsslekten

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Halvor Emil Heyerdahl, Halvor_Heyerdahl_-_2
  2. ^ Halvor Emil Heyerdahl i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ Benjamin Sewell i Store norske leksikon.
  4. ^ Erichsen, Egil Werner (1948). Holmenkolbanen gjennom 50 år. Oslo: Fabritius.