Alexander Graham Bell

britisk fysiker
Alexander Graham Bell
Alexander Graham Bell.jpg
Født3. mars 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh
Død2. august 1922[2][3][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
Beinn Bhreagh
Gravlagt Beinn BhreaghRediger på Wikidata
Ektefelle Mabel Gardiner Hubbard (18771922)Rediger på Wikidata
Far Alexander Melville BellRediger på Wikidata
Mor Eliza BellRediger på Wikidata
Barn Elsie May Grosvenor, Marian FairchildRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Edinburgh[5], University College London, Royal High School[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker, elektroingeniør, ingeniør, forretningsdrivende, oppfinner, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland (18471882), USA (18821922)Rediger på Wikidata
Medlem av American Philosophical Society, National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Phi Beta KappaRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Edison-medaljen (1914), Elliott Cresson-medaljen (1912), John Fritz-medaljen, Hughesmedaljen (1913)[8], National Aviation Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame, Albert-medaljen (1902), Canada’s Walk of Fame (2001), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Member of the National Academy of Sciences of the United States (1883)Rediger på Wikidata
InstitusjonerSmithsonian Institution
FagfeltLogopedi, telefoni[9]
Akademisk graddoktor nauk
Signatur
Alexander Graham Bells signatur

Alexander Graham Bell (født 3. mars 1847 i Edinburgh i Skottland, død 2. august 1922) var en skotsk-amerikansk oppfinner, vitenskapsmann, ingeniør og innovatør. Bell var opprinnelig døvelærer og fysiolog. Han blir ofte feilaktig kreditert for å ha oppfunnet telefonen,[10] som han søkte om patent på den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang den 25. juni samme år på en messe for hundreårsjubileet for USAs uavhengighet. Den 25. september 2002 ble han fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av den amerikanske kongressen, som ga den til Antonio Meucci.[10]

Han grunnla Bell Telephone Company i juli 1877, som senere ble til American Telephone and Telegraph Company. Ingeniører fra Bell Telephone Laboratory hadde under arbeidet definerte en «transmission unit», som er en standard for å beregne forholdet mellom effektnivåer. I året etter Bells død omdøpte de enheten til bel (symbolet B). Av praktiske grunner anvendes enheten desibel (dB), som er en tiendedels bel.

Bell var forfekter av oralisme (undervisning av tunghørte og døve via talemetoden) og motstander av tegnspråk.[11] Han var også en tidlig støttespiller av arvehygiene.[11]

Oppfinnelsen av telefonenRediger

Utdypende artikkel: Telefon

I 1874 steg trafikken i telegrafbeskjeder mye, og ble beskrevet som «nervesystemet for handel» i ord av Western Union-presidenten William Orton. Orton hadde kontakt med oppfinnerne Thomas Edison og Elisha Gray, for å prøve å finne en måte for å sende mangfoldige telegrafbeskjeder på hver telegrafsamtale og samtidig unngå å lage nye linjer. Da Bell nevnte til Hubbard og Thomas Sanders, foreldre til to av Bells studenter, at han arbeidet med en metode for å sende mangfoldige toner på en telegrafledning ved å bruke en multirør-enhet, begynte Hubbard og Sanders å støtte Bells eksperimenter finansielt. Hubbards patentkontor Anthony Pollok skulle skaffe patent på telefonen.

Bell klarte å ansette en assistent ved navn Thomas A. Watson som var en erfaren elektrisk og mekanisk designer. Bell og Watson eksperimenterte med akustisk telegrafi i 1874 og 1875. 2. juni 1875, plukka uheldigvis Watson opp en av røra og Bell på mottaker-enden hørte harmonien i røra, harmonien skulle ikke nødvendigvis høres, for den skulle sende tale. Videre utover dette klarte de 1. juli å sende stemmeaktige lyder, men ikke klar tale.

Imens holdt også Elisha Gray på å eksperimentere med akustisk telegrafi og fant ut en måte å sende tale, ved å bruke vannsendere. Mandag 14. februar 1876, framsatte Elisha Gray et forslag ved USAs patentkontor, en telefon som brukte vannsendere. To timer før, mandag 14. februar 1876, framsatte Bells advokat en søknad ved patentkontoret for den samme telefonen.[trenger referanse] Det er en debatt om hvem som kom først.

Bell og partnerne Hubbard og Sanders tilbød seg å selge patenten til «Western Union» for 100 000 dollar, men presidenten deres sa nei – han trodde det bare var et leketøy. To år senere tilbød han 25 millioner dollar, men Bells firma ville ikke lenger selge.

Bells telefonfirma ble opprettet i 1877, og i løpet av 1886 eide over 150 000 personer i USA en telefon. Bell og investorene hans ble millionærer. Bells firmaingeniører gjorde mange andre forbedringer på telefonen. Dette gjorde at telefonen har utviklet seg til å være et av de mest vellykkede produktene gjennom historien.

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger