Halvor Bachke
Halvor Bachke (født 20. juni 1800 på Røros, død 12. august 1852 i Stjørdal) var lensmann på Røros, bergskriver og skoginspektør i Meråker og ordfører i Stjørdal formannskapsdistrikt 1842–1843.[1]
| Halvor Bachke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. juni 1800 Røros | ||
| Død | 12. aug. 1852 (52 år) Stjørdal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lensmann, forretningsdrivende | ||
| Barn | Ole Bachke Anton Sophus Bachke | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Værnes kirke | ||
| Stjørdals ordfører | |||
| 1. januar 1842–31. desember 1843 | |||
| Forgjenger | Tobias Brodtkorb Bernhoft | ||
| Etterfølger | Ole Øvre Richter | ||
Han var sønn av hyttearbeider Ole Halvorsen Bakken og hustru Ane Margrethe Aspaas på Røros. Bachke-slekten var nært knyttet til kobberverket på Røros i flere generasjoner. Farfaren var gruvearbeider Halvor Olsen Bakken eller Kirkbakken, mens morfaren var verkets byggmester Svend Aspaas.[2]
Han kom allerede i konfirmasjonsalderen i tjeneste hos sorenskriveren i Gauldalen, Mads Møller Dessen. Bachke ble snart sorenskriverens fullmektig, og bestyrte de ekstrajudisielle forretningene og løpende kontorekspedisjonene mens Dessen møtte på Stortinget i 1824. Bachke fikk en utmerket attest, og ble i 1826 beskikket til lensmann på Røros. Han ble også tidvis konstituert som bergskriver (verkets regnskapsfører og kasserer) og proviantskriver, og som politimester på Røros.[2]
Han giftet seg på Røros i 1829 med Anna Sofie Ditlevsen (Dybdahl) (1804–1878), datter av verkets byggmester Ole Ditlevsen (Dybdahl) og hustru Beret Knudsdatter Skancke. Hennes far ble egentlig valgt til å representere Røros bergjegerkorps under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, men fikk ikke møte, og hennes bror, Knud Olsen, ble stortingsmann, ordfører på Røros samt overstiger og proviantskriver ved kobberverket. Flere av Halvor og Anna Sofies ni barn ble fremstående i Trøndelags næringsliv og offentlige liv, eller inngifte i andre kjente familier; se slekten Bachke.[2][3]
I 1835 ble Bachke ansatt som bergskriver og skoginspektør ved Selbo Kobberværk i Meråker. Familien flyttet inn på bergskrivergården Merakernes.[2][3][4] Etter noen år, da verket opprettet proviantmagasiner, ble han også forvalter av dem.[2]
Under en reise mellom Meråker og Røros i 1852 åpnet et gammelt sår i Bachkes fot, som aldri hadde leget ordentlig. Han døde av koldbrann hjemme hos sin venn Ole Øvre Richter på Mæle gård i Stjørdal, og ble begravet fra Værnes kirke.[2][5]
Referanser rediger
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 23. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ a b c d e f Koren, Kristian (1896). Anton Sophus Bachke. Træk af hans Liv og Virksomhed 1836–1896. Kristiania. s. 1–4.
- ^ a b Krogstad, Bjørn R. (1991). Bygdebok for Meråker. Heim og slekt. 3. Meråker kommune. s. 288. ISBN 82-991559-2-4.
- ^ Rolseth, P.O. (1945). Selbo Kobber-Værk. Selbu og Tydal historielag. s. 168–169.
- ^ «Ministerialbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1845–1858 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 24. november 2019.