Halocarpusslekten

planteslekt
(Omdirigert fra «Halocarpus»)

Halocarpus-slekten (latin: Halocarpus) er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har 3 eviggrønne arter av busker og trær, endemisk på New Zealand. Tidligere ble artene tilskrevet slekten Dacrydium.

Halocarpus
Unge skudd av Halocarpus kirkii.
Nomenklatur
Halocarpus
Populærnavn
Halocarpus-slekten, Halocarpus
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieGultrefamilien
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: New Zealand
Inndelt i

Halocarpus bidwillii
Halocarpus biformis
Halocarpus kirkii

Halocarpus bidwillii eller «Bog Pine», «Mountain Pine», vokser fra nesten helt nord på North Island, og ned hele South Island. Treet trives i lavlandet, og blir sjelden mer enn 3-4 meter høyt. De spiralsatte bladene er skjellaktige, og inntil 2 mm lange, men inntil 5 mm når de er unge skudd. Konglene er bæraktige, hvite og kjøttfulle.

Halocarpus biformis eller «yellow pine», «pink pine», kan bli inntil 10 meter høyt, men i åpent lende er den normalt en buskplante. Den finnes i høylandet på det vulkanske høyplatået på North Island, og i lavlandet på South Island og Stewart Island.

Halocarpus kirkii eller «Monoao» vokser i skogsområdene opp til 700 moh. på North Island. Arten er sjelden, og et buskaktig eller mellomstort tre, inntil 25 m høyt. De unge skuddene bæres inntil treet er ca. 10 meter høyt. Bladene er læraktige og inntil 40 mm lange. Den må ikke forveksles med navnebroren Manoao colensoi eller «Silver pine», som også vokser på new Zealand.

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata