Halimede er en av Neptuns 14 kjente måner. S/2002 N 1 ble oppdaget av Matthew J. Holman i 2002. Månen som er ca. 48 km i diameter kretser rundt Neptun i en avstand på omtrent 15 728 000 km. Banehelningen er på 99,06° i forhold til Neptuns ekvator og 111,84° i forhold til ekliptikken.

Halimede

Oppdagelse[1][2]
Oppdaget avM.Holman
JJ Kavelaars
T. Grav
W. Fraser
D. Milisavljevic
Oppdaget14. august 2002
Baneparametre[3]
Epoke 10. juni 2003
Store halvakse16,611 km
0 AE
Eksentrisitet0,2646
Omløpstid1 879,08 jorddøgn
5,14 julianske år
Fysiske egenskaper
Overflaterefleksjon0,04 antatt[5]
Fargenøytral (grå)
B-V=0.73 R-V=0.35[4]
Neptuns irregulære måner.

Halimede har den nest mest eksentriske og tredje mest inklinerte banen rundt Neptun.[6] Dette er illustrert i diagrammet for Neptuns irregulære månener under infoboksen til høyre. Satellittene over den horisontale aksen er prograde mens satellittene under er retrograde. De gule segmentene som strekker seg fra perisenteret til aposenteret viser eksentrisiteten.

Halimede er ca. 62 kilometer i diameter (antatt en albedo pp 0,04)[5] og fremstår som nøytral (grå) i det synlige lyset. Gitt den svært lignende fargen til Nereid, sammen med den høye sannsynligheten (41 %[7]) for kollisjon i solsystemets tidlige fase, har det blitt foreslått at satellitten kan være et fragment av Nereid.[4]

Halimede, eller Neptun IX er som mange av de ytre satellittene til Neptun oppkalt etter en av Nereidene, de femti døttrene til Nereus og Doris. Før offentliggjøringen av navnet 3. februar 2007 (IAUC 8802) var Halimede kjent ved den midlertidige betegnelsen S/2002 N 1.

Referanser rediger

  1. ^ JPL (21. juli 2011). «Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 23. januar 2012. 
  2. ^ Green, Daniel W. E. (13. januar 2003). «Satellites of Neptune». IAU Circular. 8047. Besøkt 23. januar 2012. 
  3. ^ Jacobson, R. A. (2008). «NEP078 – JPL satellite ephemeris». Planetary Satellite Mean Orbital Parameters (engelsk). Besøkt 23. januar 2012. 
  4. ^ a b Grav, Tommy; Holman, Matthew J.; Fraser, Wesley C. (20. september 2004). «Photometry of Irregular Satellites of Uranus and Neptune». The Astrophysical Journal. 613 (1): L77–L80. Bibcode:2004ApJ...613L..77G. arXiv:astro-ph/0405605 . doi:10.1086/424997. 
  5. ^ a b c Sheppard, Scott S.; Jewitt, David C.; Kleyna, Jan (2006). «A Survey for "Normal" Irregular Satellites around Neptune: Limits to Completeness». The Astronomical Journal. 132: 171–176. Bibcode:2006AJ....132..171S. arXiv:astro-ph/0604552 . doi:10.1086/504799. 
  6. ^ Williams, Dr. David R. (22. januar 2008). «Neptunian Satellite Fact Sheet». NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen . Besøkt 3. november 2011. 
  7. ^ Grav, Tommy; Holman, Matthew J.; Fraser, Wesley C. (20. september 2004). «Photometry of Irregular Satellites of Uranus and Neptune». The Astrophysical Journal. 613 (1): L77–L80. Bibcode:2004ApJ...613L..77G. arXiv:astro-ph/0405605 . doi:10.1086/424997.