Haggai (hebraisk: חַגַּיḤaggay) er en bok i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet og har sin plass blant de mindre profeter som den tiende av de tolv. Boken er svært kort, kun to kapitler. Dens historiske setting er plassert rundt 520 f.Kr. før tempelet i Jerusalem ble gjenoppbygd.[1]

Haggai, akvarell av James Tissot.

Haggai tenderer å komme med spørsmål som har til hensikt å få sitt publikum til bestemte konklusjoner. Disse spørsmålene er retoriske i den forstand at de ikke er spurt for å skaffe informasjon til den som spør, men heller å vekke oppmerksomheten på forholdene som den som spør kjenner godt til. Et eksempel er i 1:4 da han spør «Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge dette huset ligger i ruiner?»[2] Spørsmålet retter fokus på folkets prioriteringer i henhold til å gjenreise tempelet.[3]

Forfatteren rediger

Boken har navn etter sin antatte forfatter, profeten Haggai. Det er ingen biografisk informasjon om profeten i boken som bærer hans navn. Selve navnet Haggai er avledet fra det hebraiske rotordet hgg, «gjøre pilegrim». W. Sibley Towner har foreslått at navnet kan komme fra profetens anstrengelse i å gjenopprette tempelet i Jerusalem som pilegrimsmål for samtidens jøder.[4] Innholdsmessig fokuserer boken på gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, og overlapper mye med bøkene til Esra, Nehemja, og Sakarja. Måten boken er skrevet på, gjør at forskere omtaler boken som en bok som står i en prestelig tradisjon, eller hadde en prestelig funksjon. Haggai oppfordret israelittene etter det babylonske fangenskap til å forbli trofaste til deres Gud og gjenoppbygge tempelet.[5]

Boken til Haggai ble skrevet en gang rundt 520 f.Kr., rundt 18 år etter at perserkongen Kyros den store hadde erobret Babylon og utstedt en forordning i 538 f.Kr. som tillot de landsforviste folkene, inkludert jødene, å reise tilbake til sine hjemland.

Innhold rediger

Haggais budskap er fylt med en nødvendighet for folket om å fortsette gjenoppbyggingen av tempelet. Haggai tilskriver en nylig tørke som guddommelig straff for at folket ikke har gjenoppbygget tempelet, som han oppfatter som nøkkelen til Jerusalems storhet. Boken ender med en spådom med en undergang for kongedømmene.

Første kapittel inneholder den første tale (2–11) og dens effekter (12–15).

Andre kapittel inneholder

  • Det andre profeti (1–9) som er gitt en måned etter den første.
  • Tredje profeti (10–19) er avlevert to måneder og tre dager etter den andre, og
  • Fjerde profeti (20–23) er avlevert den samme dagen som den tredje.

Referanser rediger

  1. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament, Oxford University Press, s. 346.
  2. ^ Nettbibelen: Haggai 1:4
  3. ^ Taylor, Richard A.: Clendenen, E. Ray (2004): Haggai, Malachi, Volum 21,Del 1, B&H Publishing Group, s. 69
  4. ^ Towner, W. Sibley (2006): The Harper Collins Study Bible, HarperCollins Publishers, s. 1265.
  5. ^ «Haggai», Bible Project

Litteratur rediger

  • Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6
  • Rendtorff, Rolf (1991): The Old Testament: An Introduction, Philadelphia: Fortress Press, ISBN 0-8006-2544-7

Eksterne lenker rediger