Wikipedia

Hagenisse

Hagenisse (tysk: gartenzwerg, «hagedverg»; engelsk: garden gnome) er en malt figur, ofte i keramikk, som brukes som pynt i en hage. På norsk kalles de for nisse, og på svensk for tomte, og kobler seg således sammen med eldre nordisk tradisjon om «småfolk», men slekter kanskje vel så mye på mytologiske dverger i germansk og norrøn mytologi. I Norden er de uansett et utenlandsk fenomen som kommer hovedsakelig fra Tyskland og England. Opprinnelig var figurene av marmor, sandstein, porselen eller keramikk, men de blir i dag også lagd av plast og glassfiber. Fra å være et personlig uttrykk med regionale særtrekk har hagenisser i dag i stor grad blitt kitsch, det vil si masseproduserte kunstetterlikninger av lav kvalitet.

Moderne hagenisser er utendørs pynteskulpturer som forestiller dverger. «Nissene» på bildet er fra en hage utenfor Praha i Tsjekkia.

Historie

rediger
 
En tysk hagenisse.
 
En humoristisk hagenisse.
 
Tradisjonell grå husnisse (En grève = i streik)
 
Etterligning av «Lampy», Charles Ishams importerte hagenisse.

I antikkens Hellas var det vanlig i enkelte områder å plassere ut små statuer av en fruktbarhetsguden Priapos foran huset eller i hagen.[1][2][3] Priapos var en form for daimon (naturånd) som beskyttet buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer. Han representerte både generell seksuell lyst og naturens avlingskraft hos dyr og planter. Priapos var kjent for sin enorme og vedvarende ereksjon. Det er lite som tyder på en direkte forbindelse mellom den tildels vulgære Priapos og de langt mer nusselige, moderne hagenissene.

Hagenisser har vært vanlige i Europa siden minst renessansen.[4] Blant de figurer som ble avbildet var gobbi (italiensk for dverg eller pukkelrygg).[4] I særdeleshet framstilte Jacques Callot (ca. 1592–1635) 21 ulike formgivninger for gobbier, gravert og trykt i 1616.[4] Ved slutten av 1700-tallet hadde «husdverger» i porselen begynt å bli produsert, og de forble populære utsmykninger av hageanlegg gjennom hele 1800-tallet.[4] I tillegg ble skulpturer skåret ut av tre og tømmer av husnisser framstilt i Sveits, særlig rundt byen Brienz og Brienzsjøen i kantonen Bern. Til tross for dette er framstilleren av den første husnissen i stor grad omdiskutert. Det er mulig Baehr og Maresch fra Dresden framstilte de første keramiske husnissene, og hadde dem på lager og i salg fra 1841.[4] Fra rundt 1860 og framover ble det framstilt mange små statuer i Gräfenroda i Thüringen.[5] Philip Griebel framstilte dyrefigurer i terrakotta som dekorasjoner, og framstilte hagenisser basert på lokal myter om nissene villighet til å beskytte hagen om natten (når menneskene sov). Hagenissene spredte seg raskt over hele Tyskland, og derfra til Frankrike og England, og overalt der hvor omfattende hageanlegg var en alvorlig hobby.

Framstillingen av hagenisser spredte seg over Tyskland med tallrike store og små fabrikanter som kom og forsvant. Hver av dem hadde en særskilt stil og formgivning. Den andre verdenskrig var dårlige tider for omsetningen, og de fleste som produserte dem ga opp. Griebels etterkommere framstiller dem fortsatt og er de siste av de tyske produsentene. Alle andre har flyttet produksjonen til Polen eller Kina. For nåværende er det et beregnet antall på rundt 25 millioner hagenisser i Tyskland.[5]

Hagenisser ble første gang introdusert i Storbritannia i 1847 av den adelige godseieren Charles Isham (1819–1903) i Lamport Hall i Northamptonshire da han brakte med seg 21 terrakottafigurer tilbake fra en reise i Tyskland og plasserte dem rundt om i hagen av sitt hjem som pynt.[6] Kun én av de opprinnelige tyske husnissene (garden gnomes) har overlevd: «Lampy», som han er kjent som, er utstilt ved Lamport Hall, og er forsikret for £1 million.[7] Et mer nyere kjent eksempel på en framstiller av hagenisser var Tom Major-Ball (1879–1962), som hadde en mangfoldig karriere, blant annet som sirkusartist, men mest kjent som far til tidligere britiske statsminister John Major.

Typologi

rediger

Husnisser er som regel av hankjønn, ofte med skjegg, vanligvis med røde hatter og røykende på en pipe. Det står i ulike posisjoner og viser ofte ulike tidsfordriv som å fiske eller stelle hagen, eller å ta seg en middagslur.[8]

Husnisser kan bli framstilt fra leirvelling (flytende leire) som blir helt opp i støpeformer. Når leiren har festet seg fjernes figuren fra formen og brennes i en keramikkovn. De gjør det mulig å støpe like figurer gjentatte ganger. Straks figuren er brent og nedkjølt kan den males for hånd.[9]

I dag er det mange ulike varianter av husnissene, inkludert humoristiske som en husnisse stukket i ryggen eller framstilt som en bøddel.[10]

Husnisser har blitt kontroversielle i seriøse og alvorlige sirkler for hagebruk i Storbritannia, og har blitt bannlyst i det prestisjetunge Chelsea Flower Show da organisatorene hevder de avleder fra seriøs hagedesign. Bannlysningen ble fjernet kun for året 2013 som var 100-årsjubileet for britiske husnisser. Gnomentusiastene anklaget organisatorene for snobberi ettersom husnisser er populære i arbeidsklassen og små hager i britiske forsteder.[11]

Husnissenes befrielsesfront

rediger

Hagenisser ble et populær tilbehør i mange hageanlegg som dekorasjon. De er derimot fra slutten av 1900-tallet blitt et mål for pøbelstreker eller skøyerstreker, på engelsk kalt for gnoming: folk som hevder å vil «frigjøre» husnisser og slippe dem tilbake til «naturen», det vil si sette dem ut i skogen og andre steder, mest kjent er franske Front pour la Libération des Nains de Jardins og italienske MALAG («Husnissenes frigjøringsfront»). Aktiviteten er blant annet framstilt i den franske filmen Den fantastiske Amélie fra Montmartre (2001).

En del kidnappede husnisser har blitt sendt på reiser rundt om i verden; stjele en husnisse og fotografere den foran et kjent landemerke. Det ble senere grunnlaget for reisebyrået Travelocitys reklameopplegg «Where is my Gnome?» («Hvor er min husnisse?»). I 2008 ble en 53 år gammel franskmann i Bretagne arrestert på mistanke å ha stjålet opp til 170 husnisser. En slik fyr kalles også for en «gnombanditt».[5]

Ulike hagenisser

rediger
  •  
    Historisk husnisse
  •  
    Tradisjonell tysk hagedverg
  •  
    Husnisse ved Gnome Reserve, hage og turistanlegg i Devon
  •  
    Hagenisse
  •  
    Hagenisse
  •  
    Hagenisse med loet skjegg
  •  
    Hagenisse i et vindu
  •  
    Hagenisse ved salgruven Wieliczka

Referanser

rediger
  1. ^ Arnott, Peter D. (1970): An Introduction to the Roman World. London: Macmillan. ISBN 9780333090701.
  2. ^ Harris, Judith (2007): Pompeii Awakened: A Story of Rediscovery. London: I.B. Tauris. ISBN 1-84511-241-5. s. 117
  3. ^ Lloyd-Jones, Hugh (1991): Greek in a Cold Climate. London: Duckworth. ISBN 0-389-20967-8. s. 64
  4. ^ a b c d e Way, Twigs (2009): Garden Gnomes, a History. Shire library 487. Botley, Oxfordshire: Shire Publications. ISBN 9780747807100.
  5. ^ a b c «Gnome bandit caught». Metro. 13. juni 2008
  6. ^ Bailey, Isham, Bruce A. (2004): «Sir Charles Edmund, tenth baronet (1819–1903)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  7. ^ «Gnome Expense Spared». BBC News. 1. desember 1997
  8. ^ «Gallery». Gnomeland. Arkivert fra originalen Arkivert 31. august 2009 hos Wayback Machine. den 29. april 2007
  9. ^ Griebel, Reinhard (2007): «How a gnome is born». Zwergli. Garden Gnomes - Handmade in Germany
  10. ^ «Gartenzwerg - Google-Suche». Google.de.
  11. ^ Akbar, Arifa (25. mai 2006): «Gnomes spark row over fairies at Chelsea». The Independent.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hagenisse&oldid=20027234»