Hage-saken er blitt betegnelsen på saken der Atle Joar Hage i 1984 ble dømt for incest mot sine to barn. Han sonet dommen i 1986 og begikk selvmord i 1987, som en følge av anklagene. I 1998 ble han frikjent for anklagene (post mortem), etter at hans to barn begjærte saken gjenopptatt, idet de hevdet at det aldri var begått noen overgrep, og at det hadde funnet sted et justismord.

Dødsboet ble i 1999 tildelt et mindre erstatningsbeløp av staten, samt dekket en del av sine saksomkostninger.

Historien rediger

Skilsmisse og tap av samværsrett rediger

I forbindelse med en skilsmisseprosess hevdet Atle Hages ekskone at han hadde begått seksuelle overgrep mot deres to barn (en sønn og en datter) i tidsrommet august 1980 til juni 1982. I skilsmissesaken ble han derfor fratatt samværsretten med barna.

Domfellelse og soning rediger

I 1984 ble det på grunnlag av anklagene også reist straffesak mot ham. Atle Joar Hage ble i Frostating lagmannsrett den 16. november 1984 dømt for «forbrytelser mot straffeloven § 195 første ledd 1. straffalternativ, § 194 og § 207 1. straffalternativ», til fengsel i 1 år, hvorav 120 dager ubetinget, og til å betale saksomkostninger med kr. 3 000,-. Aktor i straffesaken var Olaf Jakhelln.

Rettens administrator i straffesaken var Karl Solberg. Han hadde tidligere vært dommer i straffesaken mot Fritz Moen, som ble frifunnet da den saken ble gjenopptatt. De oppnevnte psykologene i saken uttalte at det var sannsynlig at påstandene fra barnas mor om seksuelle overgrep mot barna medførte riktighet. De to barna til Hage var 7 og 9 år gamle da straffesaken fant sted, og de ble på grunn av sin unge alder ikke ført som vitner i saken. Hage hevdet hele tiden at han var uskyldig.

Hage påklaget dommen, og søkte også om benådning, men ingen av sakene førte fram.

Atle Hage sonet fengselsstraffen fra mai til september 1986.

Saken vakte betydelig offentlig oppmerksomhet og den stemplet ham i hans nærmiljø. Han begikk selvmord den 21. september 1987.

Gjenopptagelsessaken rediger

Den 29. desember 1997 fremsatte de to barna (da h.h.v. 20 og 22 år gamle) gjenopptakelsesbegjæring til Frostating lagmannsrett, i det de hevdet at det aldri var blitt begått noen overgrep mot dem. Etter muntlig forhandling avsa lagmannsretten 24. april 1998 dom der Atle Joar Hage enstemmig ble frifunnet.

Oppreisning rediger

På vegne av Atle Joar Hages dødsbo og på egne vegne, fremsatte barna i henhold til straffeprosessloven § 444, § 445, § 446 og § 448, den 9. juni 1998 krav om erstatning og oppreisning for uberettiget straffeforfølging mot Atle Joar Hage. De krevde til sammen kr. 5 100.000,-. Frostating lagmannsrett avsa 24. september 1999 en kjennelse der dødsboet ble tilkjent erstatning fra Staten på tilsammen kr. 100 000,- og saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 34 965,-.

Hages datter fikk ifølge avisen Aftenposten alvorlige psykiske problemer etter farens selvmord. Hages sønn uttalte i den samme avisartikkelen fra 2011 han som barn ikke visste at det foregikk en rettssak, og at han kunne ha forklart de sakkyndige at «ingenting galt hadde skjedd».[1]

Referanser rediger

  1. ^ «Faren tok livet sitt etter sakkyndig-feil», Aftenposten, 15.01.2011.