Karl Solberg

norsk jurist, dommer

Karl Stian Solberg (født 31. mars 1921 i Modum, død 30. september 2002 i Oslo[2]) var lagmann ved Borgarting lagmannsrett fra 1977 til 1980, deretter lagmann ved Frostating lagmannsrett frem til han avgikk med pensjon i 1991. Solberg skrev seg inn i norsk rettshistorie på grunn av sin medvirkning til to berømte justismord: Moen-saken og Hage-saken.

Karl Solberg
Født31. mars 1921[1]Rediger på Wikidata
Modum
Død30. sep. 2002[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Oslo
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Da Fritz Moen ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring fredag den 18. desember 1981, uttalte Moens forsvarer, Olav Hestenes, følgende: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Solberg reagerte heftig og øyeblikkelig: «Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.»[3]

Solberg brukte følgende ord i sin irettesettelse av Hestenes:

«Jeg vil som min personlige mening gi uttrykk for at denne saken har vært behandlet på en verdig måte, og at det skulle være lite å si på min prosessledelse. Jeg vil derfor beklage det utfall forsvareren kom med etter kjennelsen i går. Jeg hadde håpet at forsvareren selv ville komme med en beklagelse. Når han ikke gjør det, må jeg beklage det som hendte. Det var uverdig. Det er enhver forsvarers rett å være uenig med lagretten, men å komme med hentydninger om justismord, passer ikke i en norsk rettssal.»[4]

De biologiske sporene som ble funnet på den døde kvinnen stammet ikke fra Moen. Solberg sa i sin rettsbelæring at dette ikke behøvde bety all verden; Sigrid Heggheim kunne jo hatt sex med en annen mann tidligere på kvelden, før Moen drepte henne.[5]

Anne Regine Føreland, overlege i psykiatri og spesialist på døvepsykiatri, var oppnevnt sakkyndig i begge rettssakene mot Moen. Hun gjorde Solberg oppmerksom på at Moen ikke forsto det som ble sagt og at tempoet var altfor høyt. Solberg truet da med å vise henne bort fra rettslokalet for å vise ringeakt for retten.[6]

Incest-dommen mot Atle Joar Hage falt i 1984. Ansvarlige dommere var foruten Solberg, Einride Einarson og Bård Olav Røsæg. Hage ble renvasket i 1998, elleve år etter sin død.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Begravelseiolso.no
  3. ^ Harald Stanghelle, Justismordets vesen, aviskronikk av 03.01.04
  4. ^ Fritz Moen og norsk strafferettspleie: Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 8. september 2006, avgitt til Justis- og politidepartementet 25. juni 2007, NOU 2007:7
  5. ^ Bent Botten, Justismordet der norske journalister sviktet, artikkel av 23.11.06 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Sakkyndig om Moen under rettssakene, Aftenposten, artikkel av 14.08.00 Arkivert 10. februar 2005 hos Wayback Machine.
  7. ^ Ole Texmo, Frikjent posthumt: Atle Joar Hage, artikkel av 26.01.07