Hærvejen
Hærvejen (tysk: Ochsenweg) er det moderne navnet for det ene av de tre til fire gamle veiløpene på langs av Jylland, fra Limfjorden i nord via Flensborg til Hamburg. Navnet stammer fra ca. 1930 og er av historikeren Hugo Matthiesen antagelig hentet fra et kart fra 1600-tallet, hvor den slesvigske delen kalles Hærvejen (Heerweeg). Veien har i det hele tatt mange navn, heriblant Oksevejen, Sakservejen, Gammel Viborgvej, Oksevejen, Adelvejen og Pilegrimvejen.
De fleste av navnene sier noe om veiens bruk. Hærvejen var altså anvendelig til å transportere en hær, og i det 11. århundre skal en vendisk hær ha brukt veien til å trenge langt opp på Jylland. Av samme grunn oppførte beboerne langs veien festningsverker og diker, hvorav noen fremdeles kan finnes i nærheten av Hærveien. Navn som Okseveien og Stuteveien hentyder til handelen som foregikk mellom Jylland og landene mot sør, hvor kjøtt var en av de viktige varene som danskene kunne bytte mot mer eksotiske varer sørfra. Det var mest rasjonelt å vente med å slakte dyrene til de nådde fram til bestemmelsesstedet, og da en oksedrift fra Danmark kunne fylle en hel del på veien var det viktig at denne var i noenlunde farbar tilstand. Handelslivet medførte også opprettelsen av bosetninger som utviklet seg til viktige knutepunkter og administrative enheter, som for eksempel Viborg og Jelling.
Veiens alder vurderes for noen av veiløpene å kunne være opp mot 4000 år, men skriftlige kilder finnes først fra begynnelsen av middelalderen. Veiens høye alder skyldes antagelig at det følger vannskillet langs den jyske høyderygg, som gir den fordelen at det er forholdsvis få elver og myrdrag som skal passeres.
Hærvejen er ikke en enkelt, veldefinert vei, men flere nord-sørgående veiløp som i noen tilfeller kan ha vært i bruk på samme tid, men som har flyttet seg gjennom tidene. På de normale veiene var bruene en flaskehals, slik at det spesielle ved Hærvejen var at man kunne bre seg i flere spor, noe som var en stor fordel ved kvegdrift og transport av en hær.
Veien har flere løp fra Limfjorden:
- fra Aggersund / Aggersborg (Løgstør)
- fra Farstrup
- fra Lindholm (Ålborg) til Viborg og derfra videre langs den jyske høyderygg over Nordre Snede, Randbøl (hvor veidelet til den gamle veien til Ribe var), Vejen, Vojens, Rødekro og Flensborg.
Med skipsfartens framvekst fikk Hærvejen etter hvert konkurranse som transportvei av havnene ved fjordene på den østjyske kysten, og med innføringen av jernbanen på midten av 1800-tallet forsvant grunnlaget fullstendig for å bruke Hærvejen som handelsrute. Den ble etter hvert stort sett glemt, inntil historikerne rundt 1930 ble oppmerksomme på den. Siden da er den blitt restaurert på flere strekninger, herunder flere av de gamle bruene. Veien brukes nå om dagen først og fremst av turister, særlig syklister og vandrere. En av Danmarks nasjonale sykkelruter følger Hærvejen.
Litteratur rediger
- Hugo Matthiesen, Hærvejen. En tusindaarig Vej fra Viborg til Danevirke, Gyldendal, København 1989. ISBN 87-00-66612-2.
- Henrik Becker-Christensen, Hærvejen i Sønderjylland : et vejhistorisk studie : fra Kongeåen til Danevirke, Institut for Grænseregionsforskning, 1986. ISBN 87-87637-34-0.
- Historikeren Mads Lidegaard har skrevet en serie bøker om Hærvejen og dens historie i de forskjellige danske fylker.