Gustaf Kossinna (Kossina) (født 28. september 1858 i Tilsit, død 20. desember 1931 i Berlin) var filolog og professor i tysk arkeologi ved universitetet i Berlin. Han var ved siden av Carl Schuchardt en av de viktigste forskerne innen førhistorisk arkeologi i Tyskland i første del av 1900-tallet, og skaperen av den såkalte bosetningsarkeologiske metode (Siedlungsarchäologischen Methode). Kossinna betraktes som en forløper for den nasjonalsosialistiske ideologi[4].

Gustaf Kossinna
Født28. sep. 1858[1][2]Rediger på Wikidata
Sovetsk (Prussia Province, Preussen)
Død20. des. 1931[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Berlin (Det tyske riket)[3]
BeskjeftigelseAntropolog, bibliotekar, skribent, arkeolog, forhistoriker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Leipzig
Humboldt-Universität zu Berlin
Université de Strasbourg
Kongelige Litauske Provinsskole
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske riket
GravlagtLichterfelde cemetery
Medlem avAkademie gemeinnütziger Wissenschaften
Kampfbund für deutsche Kultur
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Karriere rediger

Kossinna var sønn av en skolelærer og studerte klassisk og germansk filologi i Göttingen, Leipzig, Berlin og Strasbourg. Han var elev av Karl Viktor Müllenhoff, som tente hans interesse for germansk og indoeuropeisk arkeologi. Seinere ble han, gjennom påvirkning av Otto Carpenters skrifter, forhistorisk forsker. Også Friedrich Ratzel og hans etnologiske Kulturkreislehre påvirket ham.

Fra 1892 arbeidet han ved Det Kongelige Bibliotek i Berlin. I 1896 holdt han en forelesning om den forhistoriske utbredelsen av tyskere i Tyskland, i Kassel. I mai 1900 mottok han den personlige tittelen professor, og i 1902 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i tysk arkeologi ved Universitetet i Berlin[5]. I 1909 grunnla han den tyske foreningen for forhistorie, seinere Gesellschaft für Deutsche Vorgeschichte (Mannus-Gesellschaft). I 1911 publiserte han boken Die deutsche Vorgeschichte, eine hervorragend nationale Wissenschaft (Tysk historie, en fremragende nasjonal vitenskap). Her definerte han typiske germanske egenskaper og forberedte slik grunnen for den seinere nasjonalsosialistiske arkeologien. Kossina var medlem av Berliner Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und Urgeschichte. Han var også medlem av ulike nasjonalistiske og antisemittiske grupper. Han var styremedlem i Alldeutschen Verbandes. I 1928 var han medgrunnlegger og offentlig sponsor av det nasjonalsosialistiske Gesellschaft für deutsche Kultur. Han var også medlem av Nordischen Ring, som representerte ideen om at tyskerne utgjorde eliten av verdens kulturer[6].

Den bosetningsarkeologiske metoden rediger

«Skarpt avgrensede kulturprovinser faller til enhver tid sammen med bestemte folkeslag eller stammer.» Denne uttalelsen fra Kossinna, den såkalte "lex Kossinna", danner grunnlaget for hans arkeologiske metode. Hans bosetningsarkeologiske metode skiller seg fra seinere bruk av det samme begrepet. I etterkrigstidens arkeologi består bosetningsarkeologi i å studere de enkelte bosetninger eller bosetningene i landskapet, mens Kossinna la vekt på etnisk tolkning av arkeologiske kulturgrupper

Hans metode består i prinsippet av å argumentere ved bruk av analogi, og har som mål å trekke historisk kjente forhold tilbake til forhistorisk tid.

På grunn av den politiske betydningen av hans forskning for nasjonalsosialismen, og den enorme innflytelsen til hans etterfølger Hans Reinerth, kom det etter hans død i 1931 i første omgang ingen kritiske merknader til hans forskning. I 1941 publisert Ernst Wahle og i 1944 Oscar Paret noen kritiske bemerkninger. Det var først i 1959 at Hans Jürgen Eggers i sin Einführung in die Vorgeschichte gjennomførte en omfattende kritikk av Kossinnas metode og den etniske tolkningen av arkeologiske funn.

Eggers viktigste kritikk er:

  • ingen klar forklaring av metoden hos Kossinna
  • ingen definisjon av "folk" og «stammer»
  • ingen definisjon av kulturprovinser
  • kulturer blir sett på som homogene, ja monolittiske blokker
  • ikke tilstrekkelig begrunnelse for at arkeologiske kulturer og etniske enheter kan identifiseres med hverandre, Kossinnas forhistoriske eksempler er ofte ikke holdbare
  • kontinuitet blir forutsatt uten begrunnelse
  • inkonsekvent bruk av egen metode
  • vilkårlig skille mellom handel og folkevandringer
  • ingen undersøkelse av årsakene til (antatte) folkevandringer
  • delvis ingen støtte i et arkeologisk materiale (for eksempel bare utbredelseskart for deler av et område som studeres)
  • mangel på hensyn til bevarings- og utgravningsforholdene
  • uvitenskapelig blanding av forskjellige disipliner, ikke metodisk adekvat kombinasjon av arkeologi og lingvistikk/antropologi
  • nasjonalistiske og delvis rasistiske fordommer, som særlig ble utnyttet politisk i nasjonalsosialismen.

Som et resultat av dette anses Kossinnas bosetningsarkeologiske metode i dag som foreldet. Lignende metodiske tilnærminger har også blitt utviklet andre steder (for eksempel i USA eller Italia) og spiller en viktig rolle utenfor Tyskland. I denne forskningen blir imidlertid konseptet om arkeologisk påvisbare gruppers etniske identitet diskutert og problematisert.

Publikasjoner i utvalg rediger

  • Über verzierte Eisenlanzenspitzen als Kennzeichen der Germanen. I: Zeitschrift für Ethnologie. Band 37, 1905, S. 369–407
  • Großgartacher und Rössener Stil. I: Zeitschrift für Ethnologie. 1908, S. 569 ff.
  • Die deutsche Vorgeschichte, eine hervorragend nationale Wissenschaft. Curt Kabitzsch Verlag, Leipzig 1912; 8. Auflage, J. A. Barth, Leipzig 1941.
  • Die Herkunft der Germanen. Zur Methode der Siedlungsarchäologie, Kabitzsch, Würzburg 1911; 2. Auflage, Kabitzsch (= Mannus-Bibliothek, Band 6), Leipzig 1920; , Die Herkunft der Germanen. Zur Methode der Siedlungsarchäologie -Wikinger und Wäringer -, Mannus-Bibliothek, Neue Folge Band 4, Photomechanischer Nachdruck der Ausgaben 1911 und 1929, Mannus-Verl. P. Wegener, Bonn 1978.
  • Der Goldfund vom Messingwerk bei Eberswalde und die goldenen Kultgefäße der Germanen (= Mannus-Bibliothek, Band 12). Kabitzsch, Würzburg 1913.
  • Die deutsche Ostmark, ein Heimatboden der Germanen. Berlin 1919.
  • Das Weichselland. Ein uralter Heimatboden der Germanen. [A. W. Kafemann], [Danzig] 1919; 4. Auflage, J. A. Barth, Leipzig 1943
  • Altgermanische Kulturhöhe. Eine Einführung in die deutsche Vor- und Frühgeschichte. J. F. Lehmanns Verlag, München 1927; 8. Auflage, J. A. Barth, Leipzig 1942.
  • Ursprung und Verbreitung der Germanen in vor- und frühgeschichtlicher Zeit. Germanen-Verlag, Berlin-Lichterfelde 1926 und 1927; 3. Auflage, Kabitzsch, Leipzig 1936.
  • Germanische Kultur im 1. Jahrtausend nach Christus. Kabitzsch, Leipzig 1932

Kossinna var utgiver av Zeitschrift Mannus (1909–1942) og grunnlegger av Mannus-Bibliothek.

Litteratur om Kossinna rediger

  • L. S. Klejn: Kossinna im Abstand von 40 Jahren. I: Jahrbuch für mitteldeutsche Vorgeschichte. Band 58, 1974, S. 7–55
  • Ernst Wahle: Zur ethnischen Deutung frühgeschichtlicher Kulturprovinzen. Grenzen der frühgeschichtlichen Erkenntnis 1. I: Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften. Philologisch-Historische Klasse. 2. Abh. 1940/41. Heidelberg 1941
  • Heinz Grünert: Gustaf Kossinna (1858–1931). Vom Germanisten zum Prähistoriker. Ein Wissenschaftler im Kaiserreich und in der Weimarer Republik. (= Vorgeschichtliche Forschungen, Band 22). Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden/Westfalen 2002, ISBN 3-89646-504-X
  • Heinz Grünert: Gustaf Kossinna. Ein Wegbereiter der nationalsozialistischen Ideologe. i: Achim Leube [Hrsg.]: Prähistorie und Nationalsozialismus: Die mittel- und osteuropäische Ur- und Frühgeschichtsforschung in den Jahren 1933-1945, Synchron Wissenschaftsverlag der Autoren, Heidelberg 2002, S. 307-320.
  • Heinrich Härke: All quiet on the Western Front? Paradigms, methods and approaches in West German archaeology. I: Ian Hodder (Hrsg.): Archaeological theory in Europe. The last three decades. London und New York 1991, S. 187–222.
  • Herbert Jankuhn: Kossinna, Gustaf. I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, S. 617–619 (Digitalisat).

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kossinna-gustaf[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Heinz Grünert: Gustaf Kossinna. Ein Wegbereiter der nationalsozialistischen Ideologe. in: Achim Leube [Hrsg.]: Prähistorie und Nationalsozialismus: Die mittel- und osteuropäische Ur- und Frühgeschichtsforschung in den Jahren 1933-1945, Synchron Wissenschaftsverlag der Autoren, Heidelberg 2002, S. 307-320.
  5. ^ Heinz Grünert, Gustaf Kossinna (1858-1931): vom Germanisten zum Prähistoriker; ein Wissenschaftler im Kaiserreich und in der Weimarer Republik, Leidorf 2002
  6. ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, S. 332

Eksterne lenker rediger