Gustaf Cederström

Gustaf Cederström
Gustaf Olof Cederström - from Svenskt Porträttgalleri XX.png
Født12. april 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Klara församling[1][5]Rediger på Wikidata
Død20. august 1933[3][6][5][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Stockholm[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Amalia Katarina Jæder[2][8][9]Rediger på Wikidata
Far Carl Emanuel CederströmRediger på Wikidata
Mor Theresine CederströmRediger på Wikidata
Søsken Carl Cederström i FredrikslundRediger på Wikidata
Barn Carola CederströmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[8], universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsternaRediger på Wikidata
Signatur
Gustaf Cederströms signatur

Gustaf Olof Cederström (født 12. april 1845 i Stockholm, død 20. august 1933 i Stockholm) var en av Sveriges mest populære historiemalere1800-tallet.

Cederström forsøkte seg først som offiser og ble i 1864 utnevnt til underløytnant ved Värmlands fältjägarregemente, men tok avskjed i 1870[10] for å satse på en kunstnerkarriere. Han hadde allerede tidligere studert ved Stockholms Konstakademi. Senere studerte han også under Ferdinand Fagerlin i Düsseldorf i 1867 og Léon Bonnat i Paris, samt senare også i Italia.

I Sverige ble Cederström kjent gjennom en rekke malerier han hadde utført i Paris hvor han bosatte seg i 1873. Blant disse først og fremst «Epilog» og «Mörka stunder».[11]

I 1878 ble han styreleder ved Konstakademin[12], og senere i livet ble han utnevnt til professor, et embete han innehadde i 1887–1911, og han var også akademiets direktør i 1899–1911.[13]

Cederströms store gjennombrudd ble maleriet «Karl XIIs likferd» fra 1878 som ble stilt ut på Verdensutstillingen i Paris i 1878. Maleriet ble kjøpt av den russiske storfyrsten Konstantin[11], men ved hjelp av gjenkjøp etter revolusjonen har det fått varig plass på Göteborgs konstmuseum. En fri replikk ble utført i 1884 og ble gitt til Nationalmuseum i Stockholm .

Cederström skrev også bøker og holdt kåserier. Blant hans mest kjente bøker er de selvbiografiske En gammal kosntnärs minnen fra 1926 og Gammalt och nytt fra 1929.[12]

Utvalgte verkRediger

  • «Karl XIIs likferd» (1878 och 1884)
  • «Baptistene» (1886)
  • «Frelsesarméen» (1886)
  • «Magnus Stenbock i Malmö» (1892)
  • «Hos de hjemløse» (1894)
  • «Seieren ved Narva» (1907–10)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, 20. apr. 2018, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0056124_00259?c=0&m=0&s=0&cv=0#?cv=258&z=383.7013%2C4096.2583%2C4091.109%2C2612.8693, Klara kyrkoarkiv, Dopböcker över äkta barn, SE/SSA/0010/C I b/8 (1828-1850), bildid: C0056124_00259, Gustaf Olof .....12..4/5
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=14743, Gustaf Olof Cederström, 14743
  3. ^ a b Grove Art Online, Gustaf Cederström, T015085
  4. ^ Store norske leksikon, Gustaf Cederström, Gustaf_Cederström
  5. ^ a b c Sveriges dödbok, 20. apr. 2018, 18450412 Cederström, Gustaf Olof Carl
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Gustaf Olof Cederström, cederström-gustaf-olof
  7. ^ RKDartists, 23. aug. 2017, https://rkd.nl/explore/artists/16094
  8. ^ a b Swedish Census 1910, 20. apr. 2018, Cederström, Gustaf Olof, f. 1845 i Stockholm, Professor Målare, https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_123225231
  9. ^ Swedish Census 1890, 20. apr. 2018, Cederström, Gustaf Olof, f. 1845 i Stockholm, Professor, https://sok.riksarkivet.se/?postid=Folk_111601860
  10. ^ Svensk uppslagsbok, 1930
  11. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1930
  12. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1939
  13. ^ Gustaf Olof Cederström Konstnärslexikonett Amanda

Eksterne lenkerRediger