Gustaf Cederström

Gustaf Olof Cederström (født 12. april 1845 i Stockholm, død 20. august 1933 i Stockholm) var en av Sveriges mest populære historiemalere1800-tallet.

Gustaf Cederström
Gustaf Olof Cederström - from Svenskt Porträttgalleri XX.png
Født12. april 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Klara församling[1][5]Rediger på Wikidata
Død20. august 1933[3][6][5][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Stockholm[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Amalia Katarina Jæder[2][8][9]Rediger på Wikidata
Far Carl Emanuel CederströmRediger på Wikidata
Mor Theresine CederströmRediger på Wikidata
Søsken Carl Cederström i FredrikslundRediger på Wikidata
Barn Carola CederströmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[8], universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsternaRediger på Wikidata
Utmerkelser Tessinska medaljenRediger på Wikidata
Signatur
Gustaf Cederströms signatur

Cederström forsøkte seg først som offiser og ble i 1864 utnevnt til underløytnant ved Värmlands fältjägarregemente, men tok avskjed i 1870[10] for å satse på en kunstnerkarriere. Han hadde allerede tidligere studert ved Stockholms Konstakademi. Senere studerte han også under Ferdinand Fagerlin i Düsseldorf i 1867 og Léon Bonnat i Paris, samt senare også i Italia.

I Sverige ble Cederström kjent gjennom en rekke malerier han hadde utført i Paris hvor han bosatte seg i 1873. Blant disse først og fremst «Epilog» og «Mörka stunder».[11]

I 1878 ble han styreleder ved Konstakademin[12], og senere i livet ble han utnevnt til professor, et embete han innehadde i 1887–1911, og han var også akademiets direktør i 1899–1911.[13]

Cederströms store gjennombrudd ble maleriet «Karl XIIs likferd» fra 1878 som ble stilt ut på Verdensutstillingen i Paris i 1878. Maleriet ble kjøpt av den russiske storfyrsten Konstantin[11], men ved hjelp av gjenkjøp etter revolusjonen har det fått varig plass på Göteborgs konstmuseum. En fri replikk ble utført i 1884 og ble gitt til Nationalmuseum i Stockholm .

Cederström skrev også bøker og holdt kåserier. Blant hans mest kjente bøker er de selvbiografiske En gammal kosntnärs minnen fra 1926 og Gammalt och nytt fra 1929.[12]

Utvalgte verkRediger

  • «Karl XIIs likferd» (1878 och 1884)
  • «Baptistene» (1886)
  • «Frelsesarméen» (1886)
  • «Magnus Stenbock i Malmö» (1892)
  • «Hos de hjemløse» (1894)
  • «Seieren ved Narva» (1907–10)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Klara kyrkoarkiv, Dopböcker över äkta barn, SE/SSA/0010/C I b/8 (1828-1850), bildid: C0056124_00259», besøkt 20. april 2018, «Gustaf Olof .....12..4/5»
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Gustaf Olof Cederström», Svenskt biografiskt lexikon 14743
  3. ^ a b Grove Art Online, Grove Art Online ID T015085
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gustaf_Cederström
  5. ^ a b c Sveriges dödbok, oppført som 18450412 Cederström, Gustaf Olof Carl, besøkt 20. april 2018
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gustaf Olof Cederström, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cederström-gustaf-olof
  7. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017
  8. ^ a b Swedish Census 1910, oppført som Cederström, Gustaf Olof, f. 1845 i Stockholm, Professor Målare, sok.riksarkivet.se, besøkt 20. april 2018
  9. ^ Swedish Census 1890, oppført som Cederström, Gustaf Olof, f. 1845 i Stockholm, Professor, sok.riksarkivet.se, besøkt 20. april 2018
  10. ^ Svensk uppslagsbok, 1930
  11. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1930
  12. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1939
  13. ^ Gustaf Olof Cederström Konstnärslexikonett Amanda

Eksterne lenkerRediger