Gunnar Halle (offiser)

norsk flyger og offiser
For fotballspilleren med samme navn, se Gunnar Halle.

Gunnar Halle (født 19. november 1907Nesodden, død 29. oktober 1986) var en norsk offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen hadde han ledende stillinger i Forsvaret og bidro til utbyggingen av Luftforsvaret.

Gunnar Halle
Født19. nov. 1907Rediger på Wikidata
Nesodden
Død29. okt. 1986Rediger på Wikidata (78 år)
Stabekk
BeskjeftigelseMilitær flyver Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
SøskenFrode Halle
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFinlands løves orden
Deltagermedaljen
St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen
Krigskorset
VåpenartLuftforsvaret
Militær gradOberst (1958)
Enhet
Gunnar Halle, stående helt til høyre, med mannskap før sitt 30. tokt i 76 Squadron. Hallvard Vikholt nr. 4 fra venstre
Halle mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Utdannelse og sivilt virke rediger

Halle ble student i 1925 og tok fra 1926 til 1927 Hærens Flyveskole.[1] Han studerte deretter fra 1928 ved maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han gikk ut i 1932. Halle arbeidet fra 1934 som ingeniør ved Arendal Smelteverk.[2] Gunnar Halle var bror av Frode Halle.[3]

Andre verdenskrig rediger

Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940, mot slutten av kampene i Sør-Norge, var Halle med i en gruppe flygere ledet av Bjarne Øen som forlot Norge om bord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy (Møre og Romsdal) den 6. mai til Storbritannia [4] der han og fire andre nordmenn en stund gjennomgikk trening med en treningsskvadron i Royal Air Force med tanke på å bli satt inn i kampene i Nord-Norge. Men da kampene der opphørte, ble nordmennene trukket fra opplæringen.[5] Halle var i den første puljen som ble sendt til Little Norway i Canada[6]. Der var han som ingeniør med på utbyggingen[7] av leiren. Han var også instruktør, både i Toronto og ved den videregående opplæringen ved RCAF-basen i Moose Jaw.[8]

Etter en tid i RAF Ferry Command, der han fraktet fly over Atlanteren, kom han i oktober 1942 til 76 Squadron, en Halifax-skvadron i RAFs Bomber Command. Der fløy han 30 tokt, det vanlige antall i en tjenesteperiode i en bombeflyskvadron. Samtlige av disse toktene så nær som ett fløy han med Krigskors-mottaker Hallvard Vikholt som navigatør.[9]

I hvileperioden som fulgte en avtjent tjenesteperiode, eller «tour of operations», kunne man bli plassert i stabsarbeid. Halle ble tilknyttet Forsvarets Overkommandos fjerde kontor, kjent som FO IV. Der hadde Halle kommet i kontakt med arbeidet til Kompani Linge. Så da tiden var inne for en ny tour, søkte Halle seg til 161 (Special Duty) Squadron. Også der fløy han Halifax, men i stedet for bomber ble det sluppet agenter og utstyr til motstandsarbeidet i blant annet Frankrike og Norge. I 161 Squadron ble han Flight Commander for B-Flight.[10]

I statsråd 25. august 1944 ble major Halle tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats som Flight Commander i 151. Bomber Squadron [sic].[11] Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Han ble overrakt Krigskorset etter freden, i en seremoni på Slottet i september 1945 da kong Haakon dekorerte en rekke personer for deres krigsinnsats.[12]

Etter krigen rediger

Etter krigen var Halle fra 1946 til 1947 luftfartsinspektør i Luftfartsdirektoratet.[13] Han gikk deretter tilbake til Luftforsvaret og gjorde stabstjeneste inntil han i 1952 ble flyattaché ved Norges ambassade i Storbritannia.[1] Halle vendte i 1954 tilbake til Norge og ble sjef for Horten Flyfabrikk, der han var til 1958.[1] Han gjennomførte i 1955 kurs i administrasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole og tok fra 1957 til 1958 NATO Defence College i Paris.[1]

I 1958 ble han utnevnt til oberst, da han en tid var midlertidig generalinspektør for Flyvåpenet.[2]. Fra 1962 til 1965 var han leder for den sivile flyhavarikommisjonen.[1] Halle var fra 1965 til 1972 sjef ved Rygge flystasjon.[1] Han gikk av med pensjon i 1972.

Utmerkelser rediger

I tillegg til Krigskorset med sverd ble Halle tildelt en rekke andre norske og utenlandske ordener og utmerkelser.[14] For sin krigsinnsats, ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje[15].

Av britene ble han hedret med Distinguished Flying Cross - senere også med spenne - 1939–1945 Star, Air Crew Europe Star og France and Germany Star. Under sin tid som flyattaché ved Norges ambassade i England, ble han også tildelt Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje[15].

Fra Frankrike ble han tildelt Croix de guerre 1939–1945, og ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av den franske Æreslegionen[15].

Halle ble også utnevnt til kommandør av 1. klasse av Finlands løves orden, og samme grad i den iranske Tadj-ordenen. Halle ble også innehaver av 2. klasse av den tunisiske Republikkens orden[14][15].

Halle hadde ellers idrettsmerket i gull og statuetten, skimerket i gull og Forsvarsdepartementets premie [for skyting med pistol, sannsynligvis].[15]

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
St. Olavsmedaljen med ekegren
 
Krigsmedaljen
 
Deltakermedaljen
 
Haakon VIIs 70-årsmedalje
 
Distinguished Flying Cross med spenne
 
1939-1945 Star
 
Air Crew Europe Star med France and Germany-spenne
 
Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje
 
Finlands Løves orden
– kommandør av 1.klasse
 
Den franske Æreslegionen
– kommandør av 1.klasse
 
Det franske krigskorset med bronsepalme
 
Republikkens orden (Tunisia)
– 2. klasse
 
Tadj-ordenen (Iran)
– kommandør av 1. klasse
 
Det militære skimerke i gull
 
Norges idrettsforbunds idrettsmerke i gull

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Hvem er Hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 183.
  2. ^ a b Nekrolog, Aftenposten, 5. november 1986, s. 15.
  3. ^ Prost Wilhelm Frimann Koren: 21. februar 1842 - 21. februar 1942. Oslo. 1942. 
  4. ^ Ragnar Ulstein: Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund' 2 utgåva.
  5. ^ Meyer:Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, s. 158
  6. ^ Ragnar Wold: Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940-45, Oslo: Damm, 1990, s. 32.
  7. ^ Hjalmar Riiser-Larsen: Femti år for kongen, s. 217
  8. ^ Meyer, s. 187
  9. ^ Vera Henriksen: Luftforsvarets historie–fem år i utlegd, s. 351
  10. ^ Jon Tvedte:Flyvningen–det moderne eventyr, s. 133, 134
  11. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 127–128.
  12. ^ 58 krigsdekorasjoner utdelt på Slottet i går, Verdens Gang, 21. september 1945, s. 1.
  13. ^ Morten Malmø (red.): Norge på vingene! Luftfartsverkets jubileumsbok, Oslo: Andante forlag, 1997, s. 46 og 112.
  14. ^ a b Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 222.
  15. ^ a b c d e Gunnar Halles militære rulleblad