Guillaume-Thomas Raynal

Guillaume Thomas François Raynal (født 12. april 1713 i Lapanouse i Rouergue i Frankrike, død 6. mars 1796 i Passy ved Paris) var en fransk forfatter.

Guillaume-Thomas Raynal
Født12. apr. 1713[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lapanouse
Død6. mars 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Passy
BeskjeftigelseSalongvertinne, historiker, skribent, journalist, filosof, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike[5]
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Royal Society
Académie des belles-lettres, sciences et arts de La Rochelle
Institut de France
UtmerkelserFellow of the Royal Society

Portrett over et kart over Virginia

Liv og virke rediger

Raynal tilhørte til å begynne med jesuittordenen og var prest ved Saint-Sulpice i Paris. Etter kort tid ble han huslærer i toneangivende familie og hadde skaffet seg innpass hos forskjellige politiske personligheter.[trenger referanse]

Av ukjente grunner ble han fratatt sin stilling i 1747. Fra 1748 regnet han seg ikke som prest lenger.[6] Fra da av tilhørte han litteraturen, sluttet seg til encyklopedistene og ble redaktør av Mercure.

En av hans protesjéer var journalisten Jean Baptiste Antoine Suard.[7] Søndag 6. oktober 1765 tratf han i in Holbachs «coterie» blant annet Paul Henri Thiry d’Holbach, Denis Diderot, Horace Walpole, Allan Ramsay og David Hume til agensmat og konversasjon – noe som ikke avholdt Horace Walpole fra senere (november 1774) å skrive i et brev til Henry Seymour Conway (1721–1795) at abbé Raynal var en av verdens mest irriterende skapninger.[trenger referanse]

Han utga Histoire philosophique et politique des établissements et du commerce des Européens dans les deux Indes (1770),[6] Anecdotes littéraires (1750), Mémoires politiques de l'Europe (1754) og Tableau et revolutions des colonies anglaises de l'Amérique septentrionale (1781).

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Guillaume-Thomas Raynal, abbe de Raynal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Guillaume-Thomas-abbe-de-Raynal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Guillaume Thomas François dit l'Abbé Raynal Raynal, CTHS person-ID 730, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3314, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b http://www.wdl.org/en/item/4398/. 
  7. ^ Robert Darnton: Literaten im Untergrund. Lesen, Schreiben und Publizieren im vorrevolutionären Frankreich. Carl Hanser Verlag, München, Wien 1985, ISBN 3-446-13828-5, S. 13.

Litteratur rediger

 
Histoire philosophique, 1794.
  • A. Jay: Précis historique sur la vie et les ouvrages de l’abbé Raynal. Paris 1820.
  • A. Feugère: Un Précurseur de la Révolution. L’Abbé Raynal (1713–1796). Angoulême 1922.
  • Raynal, de la polémique à l’histoire, G. Bancarel, G. Goggi red. Oxford, SVEC, 2000.
  • O. Ette: Literatur in Bewegung. Raum und Dynamik grenzüberschreitenden Schreibens in Europa und Amerika. Weilerswist 2001.
  • G. Bancarel: Raynal ou le devoir de vérité. Genève Champion, 2004.
  • Anoush Fraser Terjanian: Commerce and Its Discontents in Eighteenth-Century French Political Thought. Cambridge 2013.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger