Guido Pieter Theodorus Josephus Gezelle (født 1. mai 1830 i Brugge, døde 27. november 1899 i Brugge) var en innflytelsesrik nederlandsk-språklig poet, forfatter og katolsk prest fra Belgia.

Guido Gezelle
FødtGuido Pieter Theodorus Josephus Gezelle
1. mai 1830[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brugge[5][6][7]
Død27. nov. 1899[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Brugge[5][6][8][9]
BeskjeftigelseLyriker, skolelærer, skribent, katolsk prest, filolog,[10][11] folklorist, åndelig rådgiver,[12][13] oppdrager, pastorsadjunkt, politisk journalist,[14] professor, prorektor, oversetter, redaktør,[13] prest,[15] lærer,[15] journalist[15]
Utdannet vedKlein Seminarie Roeselare (18461849)[16]
Presteseminaret i Bruges (18501854)[16]
Det episkopale kollegiet Onze-Lieve-Vrouw Ter Duinen (18411846)[16]
Privéschool Jan-Pieter Brans (18371839)[17]
FarPieter Jan Gezelle[18][7]
MorMonica De Vriese[18][7]
SøskenLouise Gezelle[19][18]
Florence Gezelle[19][18]
Romaan Gislijn Gezelle[19][18]
Joseph Gezelle[19][18]
NasjonalitetBelgia[8]
GravlagtCentrale Begraafplaats
tomb of Guido Gezelle[20][9]
MorsmålNederlandsk
SpråkNederlandsk,[21] vestflamsk, engelsk,[13] fransk,[13] tysk,[13] latin,[13] gresk[13]
Medlem avKoninklijke Academie voor Nederlandse Taal- en Letterkunde (18861899) (erstattet av: Adolphe De Ceuleneer)[22][23]
Met Tijd en Vlijt (–1899)[24]
Maatschappij der Nederlandse Letterkunde (18901899)[19]
Comité flamand de France (18841899)[19]
UtmerkelserÆresdoktor ved Université catholique de Louvain (1887)[19][25]
Ridder av Leopoldsordenen (1889)[19][5]
Pro Ecclesia et Pontifice (1888)[19][5]
PseudonymSpoker, Trim, W(est) Vl(aming), Loquela
SjangerFri vers, satire, leilighetsdiktning, naturlyrikk, religiøs lyrikk, sangtekst, prosa, journalistikk, lederartikkel
Viktige verkRijmsnoer om en om het jaar, Kerkhofbloemen, Gedichten, gezangen en gebeden, Tijdkrans, Laatste Verzen, Liederen, eerdichten et reliqua, Vlaemsche Dichtoefeningen, XXXIII kleengedichtjes, Van den kleenen hertog, De doolaards in Egypten, The Song of Hiawatha, Goddelijke beschouwingen, Rond den heerd : een leer- en leesblad voor alle lieden, 't Jaer 30, 't Jaer 70, Loquela, Biekorf., Uitstap in de warande, De Duikalmanak van Guido Gezelle, Woordentas

Han ble født i Brugge, en by i den belgiske provinsen Vest-Flandern, hvor han også tilbragte mesteparten av livet.

Familie

rediger

Guido Gezelle var sønn av Monica Devrieze og gartneren Pieter Jan Gezelle. Guido Gezelle var videre onkel til den berømte forfatteren Stijn Streuvels (Frank Lateur).

Teologisk virke

rediger

Han ble ordinert som prest i 1854 og arbeidet som lærer og prest i Roeselare.

Forfattergjerning

rediger

Guido Gezelle arbeidet med å utvikle et selvstendig flamsk språk som skulle være mer eller mindre uavhengig av det normerte nederlandske språket; sistnevnte hadde et mer «hollandsk» preg. Selv anvendte Gezelle i sine verker en språklig stil som var sterkt påvirket av den lokale vestflamske dialekten. Arbeidene hans var ofte inspirert av hans mystisistiske kjærlighet til Gud og skaperverket. Senere skulle hans diktning bli assosiert med den litterære impresjonismen, som hans verker blir ansett som en forløper til.

Gezelle virket også som oversetter av både poesi og prosatekster. I dag er hans oversettelse fra 1886 av Henry Wadsworth Longfellows dikt Song of Hiawatha den mest kjente. Så tidlig som i 1856 hadde han lest originalversjonen, som han hadde fattet stor interesse for både fordi han var fascinert av de amerikanske indianernes levesett, og fordi han likte hvordan diktet fremstilte de kristne misjonærene.

Ettermæle og æresbevisninger

rediger

På grunn av hans språklige eminense holdes Guido Gezelle i dag for å være en av det nederlandske språkets fremste poeter.

Hovedbelteasteroiden 1672 Gezelle er oppkalt etter ham.

Bibliografi

rediger
  • Kerkhofblommen (1858)
  • Vlaemsche Dichtoefeningen (1858)
  • Kleengedichtjes (1860)
  • Gedichten, Gezangen en Gebeden (1862)
  • Tijdkrans (1893)
  • Rijmsnoer (1897)
  • Laatste Verzen (1901)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Guido-Gezelle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23219[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID gezelleg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121476014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e ODIS, ODIS ID PS_11897[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c www.archiefbankbrugge.be[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b search.arch.be[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b gezelle.be[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gezelles Woordentas (på nederlandsk). Stichting Internationaal Forum. 1998. ISBN 978-90-6412-116-6. Wikidata Q121734662. 
  11. ^ https://gezelle.be/guido-gezellearchief/gezellearchief-5-woordentas.
  12. ^ ODIS, ODIS ID PS_11897, Wikidata Q3956431, http://www.odis.be 
  13. ^ a b c d e f g Archief Guido Gezelle, Wikidata Q113466917 
  14. ^ https://gezelle.be/ontmoet-gezelle/ontmoet-gezelle-verhalen-intro/gezelle-een-gedirigeerd-journalist#.
  15. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20011018075, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ a b c arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b c d e f gezelle.be[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ a b c d e f g h i Archief Guido Gezelle[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ gezelle.be[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 206404195, Wikidata Q16744133 
  22. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ ODIS, ODIS, «Guido Gezelle», ODIS ID PS_11897, besøkt 8. juni 2023[Hentet fra Wikidata]