Gudrun Augusta Larsen

Gudrun Augusta Larsen (født 12. november 1905 i Halden, død 3. mai 1957[1] på Åmot i Modum[2]) var en norsk forfatter som utga fire romaner i mellomkrigstiden.

Gudrun Augusta Larsen
Født12. nov. 1905Rediger på Wikidata
Halden
Død3. mai 1957Rediger på Wikidata (51 år)
Åmot
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleKarl Holter
NasjonalitetNorge

Liv og virke rediger

Gudrun Augusta Larsen tok etter folkeskolen en treårig teknisk utdannelse. Hun arbeidet i tre år som telefonist ved Halden telefonsentral. I 1920-årene flyttet hun til Danmark, hvor hun arbeidet som tannlegeassistent i Viborg. Etter fem år vendte hun tilbake til Halden for å være ved sin mors dødsleie. Det var på den tiden hun begynte å skrive sin første roman.

Hun fikk sin litterære debut i 1932 med romanen Levebrød. Hun var sterkt inspirert av Ernest Hemingway, med sin knappe, tilhugne stil. Her skildrer hun sammenstøt mellom motsetningsparene religion og erotikk, kristendom mot moderne hedendom og lære mot liv. Ifølge anmelderen Finn Halvorsen var boken kanskje den viktigste debuten i 1932.

I årene som fulgte skrev hun Frie mennesker (1933), Over grensen (1937) og De snakker i byen (1938). Alle hennes romaner vekket oppsikt i samtiden.

I 1940 sendte Larsen manuskriptet til en roman kalt Farlig spill til sitt forlag Aschehoug. Forfatteren ønsket selv å vente med utgivelsen til krigen var over, og manuset ble returnert til henne. Siden er det gått tapt.

Larsens ektemann deltok aktivt på nazistenes side under krigen, og landssvikoppgjøret rammet også Gudrun Larsen. Hun maktet ikke å gjenoppta skrivingen etter krigen.

Familie rediger

Gudrun Augusta Larsen var datter av murmester Ludvig Larsen (1864-1959) og hans svenskfødte hustru Augusta Johannesson (1861-1931) fra Dalsland. Hun ble gift med forfatter, skuespiller og frontkjemper Karl Holter.[1]

Bibliografi rediger

  • 1932: Levebrød, Aschehoug, Oslo
  • 1933: Frie mennesker, Aschehoug, Oslo
  • 1937: Over grensen, Aschehoug, Oslo
  • 1938: De snakker i byen, Aschehoug, Oslo

Referanser rediger

  1. ^ a b Jacobsen, Karl Georg (1973). Haldenbiografier. [Halden]: Eget forl. s. 215. ISBN 8299017408. 
  2. ^ Aftenposten 1957.05.06. Norge, Oslo. 1957. 

Kilder rediger