Gudrød Sigfredsson Veidekonge

Gudrød Sigfredsson Veidekonge (fødselsår ukjent, død 810) var en dansk konge i tiden 804-810, også karakterisert som en sagnkonge ettersom han vanskelig kan verifiseres. Også kjent som Gudfred og Gøtrik, og blir i franske annaler nevnt som Guthfridus. Han er mest kjent for med hell å ha forsvart Danmark sørfra mot en invasjon fra frankernes konge Karl den store.

Gudrød Sigfredsson Veidekonge
Kong Gøtrik den Gavmilde.jpg
Født8. århundreRediger på Wikidata
Død810[1]Rediger på Wikidata
DanmarkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
Far SigfredRediger på Wikidata
Barn Horik IRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

De mange navnene skyldes at den sagnfigur som han er oppkalt etter (faren til Sigurd Favnesbane og Siegfrieds far i Nibelungenlied), hadde ulike navn på forskjellige språk. Gudrød var danskenes konge fra 804 til 810.

Gudrød sies å være den yngre sønnen av en kong Sigfred som styrte før ham, og det ble også sagt at hans eldre bror Halvdan Sigfredsson ble jarl over noen rike handelsbyer sør for elva Eider i dagens Tyskland. Gudrød krevde at broren skulle betale skatt, noe han nektet. Tvert om sverget han lojalitet til Karl dens store for å få dennes støtte og beskyttelse i 807. Gudrød samlet da en hær og dro sørover.

Gudrød dukker opp i kildene i år 804 da han tok sin flåte og sine ryttere til grensen mellom Danmark og det saksiske riktet i nåværende Slesvig. Her kom han i kamp med Karl den store. Gudrød angrep et vendisk og slavisk folkeslag i nordøstlige Tyskland kalt obotritterne i 808, og inntok blant annet handelsbyen Reric og tvang handelsfolkene til å flytte til den nylagte danske handelsstedet Hedeby.

Ifølge frankiske årbøker grunnla Gudrød Hedeby i 808, og fikk samme året oppført en jordvoll i området.[2] Det kan ha vært Kovirke, som var et godt vern for Hedeby[3][4] selv om Kovirke minner sterkt om trelleborgene fra Harald Blåtanns tid.[5]

Han støttet sakserne og motsatte seg frankernes forsøk på å tvangskristne danene, og angrep flere ganger Karl den store som på den tid var Vest-Europas mektigste mann. Den arabiske kalifen i Bagdad sendte ham en elefant i diplomatisk gave, men den eneste mannen Karl var redd for, var Gudrød som skrøt av å ville angripe Karl i Aachen. Så langt kom han aldri.[6]

Angrepene på obotritterne resulterte i en krise i forhold til frankerne. Keiseren sendte en hærstyrke mot nord. En forhandling i 809 mellom Gudrøds utsendinger og Karl den store førte ikke til enighet, og Gudrød angrep deretter friserne i år 810 med en flåte på rundt 200 skip og herjet den frisiske kysten. Senere det samme året ble han drept av en av sine egne menn. Han ble etterfulgt til tronen av sin brorsønn Hemming som i 811 inngikk fred med Karl den store. Drapet på Gudrød kan godt ha vært avtalt mellom Hemming og frankerne.[7]

Etter Hemmings død ble Gudrøds sønn medkonge fra 812 sammen med Harald Klakk. Han er som sin far kjent under flere navn, både Horik 1. og Erik 1. (787-854).[8] Stedsnavnet Erritsø tenkes å være en forvanskning av «Eriks høj», kong Eriks haug. Borganlegget var trolig bygd for å støtte Gudrøds forsøk på å innkreve skatter og toll for å finansiere hans motstand mot Karl den store.[9]

ReferanserRediger

Se ogsåRediger