Gro Nylander

norsk lege og forfatter

Gro Nylander (født 6. februar 1943 i Skien[1]) er en norsk lege, dr.med. og spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk. Hun var den første lederen for Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Rikshospitalet fra 1999, og har skrevet flere bøker, bl.a. om svangerskap, fødsel, amming og omsorg for spedbarn. Nylander har vært en aktiv feminist siden 1970-tallet. Hun ble i 2016 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin fremragende innsats for folkehelsen».[2]

Gro Nylander
Født6. feb. 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Skien
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
UtdannelseDr.med.
EktefelleØyvind Almaas (1975–)
BarnDag Halvor Nylander
Astrid Nylander Almaas
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden

Bakgrunn og familie rediger

Nylander er datter av distriktslege John Gabriel Nylander og fysioterapeut Gerda Nylander, født Winther, og hun er født i Skien. Etter et par år i Telemark og Oslo flyttet familien til fiskeværet Mehamn i etterkrigstidens nedbrente Finnmark. Hun vokste opp der, i Oslo og senere i skogsbygden Snertingdal. Hun var gift med lege Harald Tov Rivrud (1941–1971) fra 1964. Etter at hun ble enke i 1971 ble hun gift på nytt i 1975 med arkitekt Øyvind B. Almaas. Hun er mor til Dag Halvor Nylander og er bonusmor til Jon Almaas.[1][3][4]

Karrière rediger

Etter artium på Gjøvik utdannet hun seg først til fysioterapeut, deretter til cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1978, der hun også tok flere eksamener i barnepsykologi og pedagogikk. Hun ble dr.med. ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Mutagenicity testing of human body fluids i 1989, og ble spesialist i medisinsk genetikk i 1988 og i fødselshjelp og kvinnesykdommer i 1993.[1]

Som aktiv i mor-til-mor-organisajonen Ammehjelpen fra startåret, og senere i Norges første nyfeministgruppe Blid men beinhard vokste hennes interesse for kvinnesak, selvbestemt abort, fødeforhold, amming og små barn til et livslangt engasjement.

Etter noen år på Kirurgisk avdeling på Bærum sykehus, med bistilling på helsestasjon, har hun arbeidet som gynekolog og fødselslege, først på Bærum og Ullevål sykehus, og fra 1983 og frem til 2017 på Kvinneklinikken ved Rikshospitalet (nå del av Oslo universitetssykehus), avbrutt av en fireårig forskerperiode på UiO, ved Institutt for medisinsk genetikk. I denne perioden ble hun også spesialist i medisinsk genetikk, og påviste ved sitt doktorgradsarbeid bl.a. at røyking under svangerskapet kan føre til endringer i arvestoffet. Dette førte igjen til flere aktive perioder i Statens tobakksskaderåd. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt. Hun har bistått Helsedirektoratet med retningslinjer for småbarnsernæring og for barselomsorg, og Legeforeningen med handlingsplan mot røyking blant gravide og småbarnsforeldre.[trenger referanse]

Gjennom hele yrkeslivet har Nylander arbeidet med å formidle populærvitenskap til folk flest. Hun var tidlig ute i diverse spørrespalter, bl.a. i Foreldre og Barn og Norsk ukeblad, i Legens brevkasse i NRK, Helsetelefonen, helsenettstedet Dr. Online og andre internettbaserte opplysningsfora, og har skrevet ni egne bøker, solgt i over 170 000 bare i Norge (2019). Hun er publisert på åtte språk.

På 1990-tallet ledet hun norske helsemyndigheters «Mor–barn-vennlig initiativ» for å fremme amming, en oppfølging av et felles initiativ fra Verdens helseorganisasjon og FNs barnefond. I 1999 ble Nasjonal kompetansetjeneste for amming etablert på Rikshospitalet, med utgangspunkt i Mor–barn-vennlig initiativ og med Nylander som leder.

Hun er ansvarlig for manus og regi av ammefilmen Bryst er best, som er oversatt til mange språk, brukt i over 50 land. Hun foreleser over store deler av verden, bl.a. om bakgrunnen for den økningen av ammeforekomsten i Norge fra 1970-tallet frem til i dag.[trenger referanse]

Nylander har hele sitt voksne liv vært aktivist med engasjement bl.a. i kvinnesak, Nei til atomvåpen, Aksjonen for nedleggelse av Fornebu. Hun sitter i dag i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon, som reaksjon på det urettferdige i at neste generasjon overtar en skadet og forurenset jord. Hun deltar aktivt i media som samfunnsdebattant.

Utmerkelser rediger

  • Ernæringsprisen
  • Røykfriprisen
  • USAs Healthy Children Award
  • Fødsel i Fokus-prisen
  • Æresmedlem i Ammehjelpen
  • Kommandør av St. Olavs Orden.[2]

Bibliografi rediger

Bøker
Medforfatter
  • Røykfrie barn: ei rettleiing for helsesystrer på helsestasjonane om det å snakke med foreldre om røyking (sammen med Elisabeth Arborelius og Sven Bremberg, Statens tobakksskaderåd, 1996)[14]
Rapporter og avhandlinger
  • Mutagenicity testing of human body fluids: a study with special emphasis on reproduction and smoking (doktorgradsavhandling Universitetet i Oslo, 1989)[15]
  • Mor-barn vennlig initiativ i Norge: prosjektrapport 1993-1996 (Statens helsetilsyn, 1997)[16]
Artikler i fagfellevurderte tidsskrift
  • «Mutagenicity testing of amniotic fluid from smokers and non-smokers at 16 weeks of pregnancy» (Mutation Research Letters, 1986)[17]
  • «Mutagenicity testing of human milk from smokers and non-smokers vin the salmonella/microsome test » (Life sciences, 1987)[18]
  • «Mutagenicity Testing of Amniotic Fluid from Diabetic Women, with Special Reference to Their Smoking Habits » (Gynecologic and Obstetric Investigation, 1988)[19]
  • «Mutagenicity testing of seminal fluid: seminal fluid increases the mutagenicity of the precursor mutagen benzo[ a]pyrene in the presence of S9 mix » (Mutation Research Letters , 1988)[20]
  • «The Effect of Smoking on Lactation and Infantile Colic» (The journal of the American Medical Association, 1989)[21]
  • «Mutagenicity testing of human body fluids. A study with special emphasis on reproduction and smoking » (Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 1991)[22]
  • «Unsupplemented breastfeeding in the maternity ward Positive long-term effects» (Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 1991)[23]
  • «Mutagenicity study of urine from smoking and non-smoking road tanker drivers» (International Archives of Occupational and Environmental Health, 1991)[24]
  • «Smoking cessation in pregnancy: Intervention among heavy smokers» (Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 1994)[25]
  • «Smoking habits among pregnant women in Norway 1994-95» (Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 1998)[26]
  • «Challenges and Successes: The Baby-Friendly Initiative in Norway» (Journal of Human Lactation, 2012)[27]
  • «Topical treatment with fresh human milk versus emollient on atopic eczema spots in young children: a small, randomized, split body, controlled, blinded pilot study» (BMC Dermatology, 2015)[28]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Nylander, Gro». Norges leger. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. s. 287. ISBN 8290921446. 
  2. ^ a b «Utnevnelse til St. Olavs Orden», Kongehuset, 13. april 2016.
  3. ^ Jon Almaas, NRK
  4. ^ Kristoffer Rønneberg, Tor Arne Andreassen (19. mars 2016). «Norges spesialutsending måtte selv hente gissel inne i Colombias jungel». Aftenposten. Besøkt 28. august 2016. 
  5. ^ Nylander, Gro (2012). Mamma for første gang. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 9788205430068. 
  6. ^ På vei. Oslo: Gyldendal. 2017. ISBN 9788205503809. 
  7. ^ Nylander, Gro (2005). Lille venn, hva nå?. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8205315752. 
  8. ^ Nylander, Gro (2008). Amme-ABC. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 9788205373242. 
  9. ^ Nylander, Gro (2008). Småen er syk. [Oslo]: Gyldendal litteratur. ISBN 9788205373259. 
  10. ^ Nylander, Gro (2009). Småen 0-2 år. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205388451. 
  11. ^ Nylander, Gro (2010). Småen blir født. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205397255. 
  12. ^ Nylander, Gro (2011). Småen i magen. Oslo: Gyldendal litteratur. ISBN 9788205408166. 
  13. ^ Nylander, Gro (2019). Barnebarn!: glede og alvor. Oslo: Solum Bokvennen. ISBN 9788274889156. 
  14. ^ Arborelius, Elisabeth, Bremberg, Sven og Nylander, Gro (1996). Røykfrie barn: ei rettleiing for helsesystrer på helsestasjonane om det å snakke med foreldre om røyking. Oslo: Statens tobakksskaderåd. ISBN 8291196168. 
  15. ^ Nylander, Gro (1989). Mutagenicity testing of human body fluids : a study with special emphasis on reproduction and smoking. Oslo: Universitetet i Oslo. 
  16. ^ Mor-barn vennlig initiativ i Norge: prosjektrapport 1993-1996. Oslo: Statens helsetilsyn. 1997. 
  17. ^ Rivrud, Gro Nylander; Moe, Narve; Berg, Kåre; Anderson, Diana; Blowers, Steve (november 1986). «Mutagenicity testing of amniotic fluid from smokers and non-smokers at 16 weeks of pregnancy». Mutation Research Letters. 3 (engelsk). 175: 195–197. doi:10.1016/0165-7992(86)90121-1. Besøkt 28. november 2020. 
  18. ^ Rivrud, Gro Nylander; Hagen, Inger; Børresen, Anne Lise (november 1987). «Mutagenicity testing of human milk from smokers and non-smokers vin the salmonella/microsome test». Life Sciences. 21 (engelsk). 41: 2389–2396. doi:10.1016/0024-3205(87)90663-1. Besøkt 28. november 2020. 
  19. ^ Rivrud, Gro Nylander; Moen, Mette; Moe, Narve; Berg, Kåre; Bjøro, Knut (1988). «Mutagenicity Testing of Amniotic Fluid from Diabetic Women, with Special Reference to Their Smoking Habits». Gynecologic and Obstetric Investigation. 2 (engelsk). 26: 113–117. ISSN 1423-002X. doi:10.1159/000293681. Besøkt 28. november 2020. 
  20. ^ Rivrud, Gro Nylander (juli 1988). «Mutagenicity testing of seminal fluid: seminal fluid increases the mutagenicity of the precursor mutagen benzo[a]pyrene in the presence of S9 mix». Mutation Research Letters. 3-4 (engelsk). 208: 195–200. doi:10.1016/0165-7992(88)90060-7. Besøkt 28. november 2020. 
  21. ^ Ingrid Matheson og Gro Rivrud Nylander (6. januar 1989). «The Effect of Smoking on Lactation and Infantile Colic». JAMA: The Journal of the American Medical Association. 1 (engelsk). 261: 42. ISSN 0098-7484. doi:10.1001/jama.1989.03420010052018. Besøkt 28. november 2020. 
  22. ^ Nylander, Gro (januar 1991). «Mutagenicity testing of human body fluids. A study with special emphasis on reproduction and smoking». Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 1 (engelsk). 70: 91–92. ISSN 0001-6349. doi:10.3109/00016349109006185. Besøkt 28. november 2020. 
  23. ^ Gro Nylander (1992). «Unsupplemented breastfeeding in the maternity ward Positive long-term effects». Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 71. ISSN 0001-6349. doi:10.1111/aogs.1992.71.issue-s155. Besøkt 28. november 2020. 
  24. ^ Nylander, Gro; Berg, Kåre (september 1991). «Mutagenicity study of urine from smoking and non-smoking road tanker drivers». International Archives of Occupational and Environmental Health. 4 (engelsk). 63: 229–232. ISSN 0340-0131. doi:10.1007/BF00386370. Besøkt 28. november 2020. 
  25. ^ Valbös, Annelill; Nylander, Gro (januar 1994). «Smoking cessation in pregnancy: Intervention among heavy smokers». Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 3 (engelsk). 73: 215–219. ISSN 0001-6349. doi:10.3109/00016349409023442. Besøkt 28. november 2020. 
  26. ^ Eriksson, KjerstinM.; Haug, Kjell; Salvesen, KjellÅ.; Nesheim, Britt-Ingjerd; Nylander, Gro; Rasmussen, Svein; Andersen, Karen; Nakling, JakobO.; Eik-Nes, SturlaH. (januar 1998). «Smoking habits among pregnant women in Norway 1994-95». Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2 (engelsk). 77: 159–164. ISSN 0001-6349. doi:10.1080/j.1600-0412.1998.770205.x. Besøkt 28. november 2020. [død lenke]
  27. ^ Hansen, Mette Ness; Bærug, Anne; Nylander, Gro; Häggkvist, Anna-Pia; Tufte, Elisabeth; Alquist, Ragnhild; Støre, Elisabeth Gahr (august 2012). «Challenges and Successes: The Baby-Friendly Initiative in Norway». Journal of Human Lactation. 3 (engelsk). 28: 285–288. ISSN 0890-3344. doi:10.1177/0890334412444162. Besøkt 28. november 2020. 
  28. ^ Berents, Teresa Løvold; Rønnevig, Jørgen; Søyland, Elisabeth; Gaustad, Peter; Nylander, Gro; Løland, Beate Fossum (desember 2015). «Topical treatment with fresh human milk versus emollient on atopic eczema spots in young children: a small, randomized, split body, controlled, blinded pilot study». BMC Dermatology. 1 (engelsk). 15: 7. ISSN 1471-5945. PMC 4424556 . PMID 25935520. doi:10.1186/s12895-015-0027-9. Besøkt 28. november 2020.