Ammehjelpen er en norsk, frivillig organisasjon som arbeider for å hjelpe mødre som vil amme barna sine. Ammehjelpen fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt. Ammehjelpen anser seg selv som et supplement til det offentlige helsetilbudet.

Stanisław Wyspiański, Macierzyństwo

Ammehjelpen har rundt 200 frivillige ammehjelpere (rådgivere) fordelt på lokalgrupper rundt om i landet, som gir mor til mor-støtte ved amming. Dette er kvinner som selv har ammet og som har dokumentert gode kunnskaper om amming, blant annet gjennom å ha bestått en faglig prøve. Ammehjelpere gir gratis rådgivning via telefon, men også på e-post, Ammehjelpens Facebookgruppe og ved hjemmebesøk. Foreningen er tilsluttet tilsvarende foreninger i utlandet gjennom WABA – World Alliance for Breastfeeding Action Network.

Historie rediger

Ammehjelpen ble startet under navnet «Diegivende mødres hjelpeforening» i 1968 etter initiativ av Elisabet Helsing[1]. De første årene var ammehjelpen tett forbundet med Nyfeministene[2]. Sammen med Eli Heiberg Endresen skrev Helsing den første ammehjelp-brosjyren (trykt i 1968), og seinere den bestselgende boka Boken om amming.

Fra den spede starten spredte Ammehjelpen seg raskt over hele Norge. Arbeidet var basert på frivillige som ga råd og hjelp til kvinner i sitt nærmiljø, noen ganger i samarbeid med helsestasjoner og svangerskapskurs [3]. Da organisasjonen startet opp var det under en tredjedel av norske mødre som ammet barna sine mer enn tre måneder. I dag blir over 70 prosent av norske barn fullammet i tre måneder[4].

Priser rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger