Greveveien (Oslo)
Greveveien (17-75, 10-80) er en vei i Nordmarka i Oslo. Den startet opprinnelig ved Hammeren nord for Maridalsvannet, men går i sin nåværende stand østover fra Maridalsveien ved Maridalen kirke. Etter å ha krysset Dausjøelva dreier den nordover nord for Sander gård og fortsetter til et stykke nord for Sandermosen stasjon. Der fortsetter veiløpet nordover som Sandermosveien, mens Greveveien (skiltet som Hakadalsveien) tar av nordøstover som gang- og sykkelvei, først langs vestsiden av Gjøvikbanen, så gjennom undergang nord for Snippen holdeplass og videre langs østsiden av banen, før den krysser tilbake til vestsiden. Veien fortsetter et par mil gjennom Nordmarka til Hakadals verk.[1]
| Greveveien | |||
|---|---|---|---|
 Sør for veidelet ved Sandermosveien | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Greveveien (10–80) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Nordmarka | ||
| Bydel | Marka | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Grev Herman Wedel-Jarlsberg | ||
| Tilstøtende | Maridalsveien, Hakadalsveien, Sandermosveien | ||
|
| |||
 Greveveien 60°00′31″N 10°48′05″Ø | |||
Veien er en forlengelse av Ankerveien, som Peder Anker fikk anlagt fra Bærums Værk til Hammeren på 1790-tallet. Den ble anlagt for Ankers svigersønn, grev Herman Wedel-Jarlsberg (hvorav navnet), og stod klar til bruk som kjørevei i 1825. Veien ble brukt til å frakte jern fra jernverket i Hakadal til videre bearbeiding ved Hammeren.
Etter at driften ved jernverket ble nedlagt i 1870, ble veien brukt til kjøring av trelast, og den ble brukt som anleggsvei da Gjøvikbanen ble bygget.[2] Veien mistet det meste av sin betydning etter at Hadelandsveien og deretter Gjøvikbanen ble anlagt. Deler av den opprinnelige traseen øst for Hammeren er pløyd ned og ikke lenger farbar.[3] Andre deler av den opprinnelige veien ble liggende under vann da Ørfiske ble demmet opp tidlig på 1900-tallet som ledd i drikkevannsforsyningen, men er synlig ved lav vannstand[4][5], og veien slik den brukes i dag i Ørfiske-området, er lagt om.[6]
Store deler av Greveveien er for skogsvei/turvei å regne, men fra øst for Hammeren og til nord for Sandermosen stasjon er den åpen for alminnelig biltrafikk. Langs turveien finnes fortsatt spor etter bomstuer (som i sin tid ble brukt til innkreving av veitoll)[7], og enkelte milestolper er bevart.
Referanser rediger
- ^ Dette gjelder skiltingen i terrenget, som tyder på at Hakadalsveien betraktes som en del av (ev. synonym for) Greveveien. I kartverk er traseen merket som Hakadalsveien først etter at den har krysset til østsiden av Gjøvikbanen, og dette er ikke gjennomført konsekvent: Lenger nord opererer man gjerne med Greveveien igjen. Nummereringen for Greveveien slutter for øvrig et stykke sør for Snippen, og Oslo kommune opererer med ett veinummer (812, mellom movannene) i Hakadalsveien. Sistnevnte vei har ikke noe oppslag i Oslo byleksikon.
- ^ Nittedalsporten og Maridalens venner.
- ^ Maridalens venner
- ^ Oslo byleksikon
- ^ Ragnar Frislid, red. (1996). Nordmarka: Natur, historie og friluftsliv. Oslo: Gyldendal. s. 62. ISBN 82-05-23819-7. [Avbilder den aktuelle strekningen.]
- ^ Skiforeningen om Ørfiske
- ^ Se historielagets skildring
Trykte kilder rediger
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Greveveien». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 211. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Trygve Christensen (1995). Ankerveien – Greveveien – Krokskogveien – langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka. Cappelen. ISBN 978-82-02-15492-9, 82-02-15492-8 Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). [Bokhylla.no, tilgjengelig fra norske IP-adresser]
Eksterne lenker rediger
- Nittedalsporten om Greveveien
- Maridalens venner om Greveveien
- Nordre Aker budstikke om Greveveien
- Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen Arkivert 31. oktober 2014 hos Wayback Machine. om bomstuene langs Greveveien
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.