Åpne hovedmenyen
Gressfluer
Opomyza florum
Opomyza florum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Opomyzidae
Fallén, 1820
Norsk(e) navn: gressfluer
Hører til: høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Antall arter: 45,
14 arter funnet i Norge
Habitat: på land, larvene lever i skudd på gress
Utbredelse: Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika)
Delgrupper:
Opomyza germinationis

Gressfluer (Opomyzidae) er en liten familie av fluer med larver som lever på ulike arter i gressfamilien, blant annet på kornsortene. De er ganske vanlige der det vokser gress, og noen få arter kan være alvorlige skadedyr.

UtseendeRediger

Små til middelsstore (2-4,5 mm lange), slanke fluer. De er gjerne gul/rød/brune på farge og vingene har mørke felter eller flekker. Hodet er forholdsvis lite, rundt, med runde fasettøyne. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli) på en liten, opphøyd trekant. De har to lange børster ved innerkanten av hvert fasettøye, et par børster mellom punktøynene og et par ved hodets bakkant. Antennen er av vanlig fluetype, antennebørsten (arista) er lang og fjærgrenet. Munndelene er av vanlig fluetype, ikke spesielt store. De har ikke kinnbørster (vibrissae) men de kan ha en kraftig børste ved underkanten av hodet et stykke bak fremkanten. Brystet (thorax) er forholdsvis langt og smalt med fin hårkledning og en del lange børster. Hos de artene som har lyst farget bryst er det gjerne fire brune lengdestriper på ryggen (mesonotum). Vingene er forholdsvis brede hos slekten Opomyza, smale hos Geomyza og Anomalochaeta, med mørke felter eller flekker. Beina er lange og slanke uten kraftige børster. Bakkroppen er sylindrisk, forholdsvis lang og tynn. Larvene er hvite, av vanlig flue- (maggot) type.

LevevisRediger

De voksne fluene løper rundt i vegetasjonen, men flyr sjelden. De er uvanlig langlivede, og kan leve opptil seks måneder som voksne. Derfor kan man treffe på voksne gressfluer det meste av året. Hunnene legger eggene ett og ett på gresstengler nær roten, og den nyklekkede larven spiser seg inn i kjernen av skuddet på gresset, som etter hvert visner og dør. De ytre bladene holder seg derimot friske. Larveutviklingen tar 28-40 dager, den utvokste larven forlater så gresset og forvandler seg til en puppe i jorden. Gressfluene lever bare på arter i gressfamilien, men den enkelte flueart kan leve på mange ulike gressarter.

SkadedyrRediger

Enkelte av artene kan gjøre betydelig skade, særlig i korndyrking, men også i eng eller på beitemark, ved at de ødelegger skuddene på gresset (kornet). De verste skadegjørerne er Opomyza florum og O. germinationis. O. florum er den verste skadegjøreren i høstsådd korn. Hver hunn kan legge opptil 40 egg i oktober-november, og eggene overvintrer. Larvene klekkes i mars-april og ødelegger skuddene på kornet i april-mai. De forpupper seg i mai og den nye generasjonen fluer klekkes i juni. Fluen bekjempes med sprøyting dersom eggtettheten senhøstes går over 125 egg per kvadratmeter. Opomyza germinationis og O. petrei kan gjøre skade på beitemark og eng. Av de andre artene kan Geomyza balachowskyi av og til gjøre noe skade på korn, og Geomyza tripunctatamais.

Systematisk inndeling med norske arterRediger

Treliste
  • Ordenen Tovinger, Diptera
    • Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Opomyzoidea
          • Familien Gressfluer, Opomyzidae
            • Slekten Anomalochaeta Frey, 1921 – vingene er mørke med lyse flekker
            • Slekten Opomyza Fallén, 1820 – vingene med mer eller mindre mørk fremkant og mørke skygger over tverr-årene
              • Opomyza florum (Fabricius, 1794)
              • Opomyza germinationis (Linnaeus, 1758)
              • Opomyza lineatopunctata von Roser, 1840 – mest på Vestlandet.
              • Opomyza petrei Mesnil, 1934
              • Opomyza punctata Haliday, 1833
              • Opomyza punctella Fallén, 1820
            • Slekten Geomyza Fallén, 1810 – vingene med en mørk flekk i spissen
              • Geomyza angustipennis Zetterstedt, 1847 – funnet i Sverige og Finland, foreløpig ikke i Norge.
              • Geomyza apicalis (Meigen, 1830)
              • Geomyza balachowskyi Mesnil, 1934
              • Geomyza breviseta Czerny, 1928
              • Geomyza hackmani Nartshuk, 1984
              • Geomyza majuscula (Loew, 1864) – funnet i Sverige og Finland, foreløpig ikke i Norge.
              • Geomyza paganettii (Strobl, 1909)
              • Geomyza pilosula Czerny, 1928
              • Geomyza tripunctata Fallén, 1823

KilderRediger

  • Brunel, E. 1998. Family Opomyzidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 259-266. Science Herald, Budapest.
  • Greve, L., Pommeresche, R. og Skartveit, J. 1999. The Norwegian records of Opomyza lineatopunctata (von Roser, 1840) (Diptera, opomyzidae). Fauna norvegica Serie B 45: 108-109.
  • Kvifte, G.M. 2012. First record of Anomalochaeta guttipennis (Zetterstedt, 1838) from Norway (Diptera, Opomyzidae). Norwegian Journal of Entomology 59: 120-121.

Eksterne lenkerRediger