Granåsen (Gran kommune)

Granåsen er den sørligste grenda i Gran kommune, mot Lunner og i sørvest i retning Jevnaker, på folkemunne også kalt Rakalauv. Grenda har nær knytning til de andre nabogrendene Granavollen og Vestre Gran. Grenda Granåsen ligger på ca. 250 – 550 moh., men de sentrale områdene i bygda ligger på ca. 370-470 moh. med god fruktbar kalkholdig jord. Det er ca. 6 km fra ytterkant til ytterkant øst-vest og ca. 3 km nord-sør, altså ca. 18 kvadratkilometers areal. Avstand til Gran sentrum er fra ca. 2-7 km, Lunner sentrum ca. 3-7 km, Jevnaker ca. 17-21 km, Brandbu 17-21 km, Hønefoss ca. 27-31 km, Gardermoen ca. 48-52 km, Oslo sentrum ca. 67-71 km.

Granåsen (Gran kommune)
Land		Norge
Granåsen (Gran kommune) 60°21′43″N 10°32′10″Ø

For Granåsen i Trondheim, se Granåsen skisenter.

Befolkning og virksomheter

Det bor i underkant av 400 mennesker i Granåsen som er meget sentralt geografisk plassert på Hadeland, omtrent midt i «smørøyet», faktisk også omtrent midt på Østlandet. Bygda/grenda ligger for det meste oppe i åsen, men inneholder også gårder og hus i liene ned mot Vassenden (Gran sentrum). Grenda har liten industri, handel og tjenester, de viktigste har vært bikubeproduksjon (som nå antagelig er avviklet), sesongbetont pukkverk i Buhammern, hytteutleie for Vaktmesterkompaniet på grensa til Vestre Gran og stutteri (hesteavl) med dyrlegepraksis på Vienbråten gård. Tidligere fantes et marmorbrudd som leverte nydelig og fin, men litt for sprø marmor til flere steder i landet, visstnok bl.a. i Oslo rådhus. Vaktmesterkompaniet har et feriested i Rudsødegården (Russøggarn) på grensa til Vestre Gran hvor de har utleie av hytter og lokale for egne ansatte. For noen år siden fantes det 2 butikker i bygda, Norum og Espen landhandlerier som begge ble nedlagt etter butikkjedenes inntog og overtagelse av kolonialhandelen. Disse lå kun 300 meter fra hverandre, hadde stor handel i mange år, men ble altså nedlagt i forbindelse med butikk-kjedenes inntog på Hadeland og folks vandring til de større sentraene. Ved Norum fantes det også et fryseri hvor man kunne leie plass til frysing av matvarer, da det for mange år siden ikke var vanlig å ha egen fryser.

Granlund skole

Skolen er fra før 1900 og huset mangfoldige elever og lærere gjennom tidene, men er nå nedlagt og huser nå Rakalauv barnehage med førskolebarn. Skolen var et enormt aktivt senter i bygda i tidligere tider med festlige årslag, religiøse møter, skolefester (som juletrefester, skoleavslutninger osv.), vel-møter, andre foreningsmøter, fotball på skolebanen om sommeren med haugevis av unger, ungdom og voksne, skiidrett om vinteren (med langrenn og hopp og til og med slalåm på de bratteste jordene), kioskvirksomhet og parkering, div. konkurranser som f.eks. Hadelandslaget (med utflyttede hadelendinger i Oslo og omegn) sitt årlige skirenn i mange år. Pluss Grane 4H-klubb som tidligere var meget aktive og avholdt flere fylkesstevner ved skolen, som inneholdt masse konkurranser og tevlinger og overnatting av haugevis av barn og ledere i telt. Trolig var det mye mer virksomhet ved skolen enn nevnt her.

Religionen i bygda

I gamle dager var det rike religiøse aktiviteter rundt om på bygdene og det samme var det i Granåsen. I etasjen over gamle Norumsbutikken var det et aktivt religiøst miljø hvor predikanter holdt flammende taler og musikk og sang ble utført med stor innsats. Også på gamleskolen Granlund et par steinkast unna var det aktivt religiøst miljø med ofte møter, bl.a. av pinsevennene. Såkalt "mesjon", hvor lokale kristne innbyggere holdt indremisjonsmøter privat og samlet inn penger til diverse gode formål, ble avholdt mange ganger i løpet av et år og samlet en god del religiøse til bønn, allsang og god mat. Det var i mange år disse "mesjonsmøtene" som trakk mest folk fordi det nok ikke var mye annet å finne på og det var allsang og servering på disse møtene som gjorde at folk møtte opp. Mange er historiene om disse forlengst forgangne møtene, men her er ett eksempel på hvordan stemningen kunne være: En predikant holdt en flammende preken og forkynte at "intet er umulig for Gud, absolutt intet!". Da var det at en unggutt (en fålå - artigskrue) reiste seg opp og sa: "Han klarer ikke å lugge en flennskælla mænn!". Det ble selvfølgelig både stor latter, forferdelse og oppstyr og diskusjonen gikk høyt under matserveringa pga. denne kommentaren.

Andre lokale uoffisielle halvreligiøse møter ble avholdt kontinerlig, som oftest hjemme hos folk, hvor kristen sang og musikk og god mat spilte en stor rolle. Det må også nevnes at man hadde motsvarigheter til disse miljøene, mest kjent var en gjeng med "glade gutter" som ofte satt i "Dynnaskauen" midt mellom butikkene Norum og Espen Landhandleri og utøvet sin egen kultur, for derfra var det kort vei til begge butikkene for mer bunkring av varer... Det var vel bare ca. 10-20% av innbyggerne i bygda som var religiøse, de fleste var verdslige, gikk på dans og tok en "støyt" eller fem.

Gårdsbruk

Ellers er det gårdsbruk som dominerer grenda, med et 40-talls gårder og en del småbruk og gamle husmannsplasser med dyrket mark. Samdrift på ku er det blitt flere av etterhvert i grenda. Gårder ryddet fra bronsealderen fram til svartedauen i Granåsen er bl.a. Kjekshus, Grimsrud, Espen, Holm, Vien, Gagnum, Raknerud, Børmarken, Lyngstad, Bjørge, Koller, Grini, Ringdahl og Dehlimarka. Jorda i bygda er kalkholdig og mineralrik og gir en god avling av korn, poteter, grønnsaker og gressvekster. Dessverre ligger mange av de gode jordene høyt i bygda eller i "bakli" sånn at man er avhengig av godt gro- og tørkevær for å få gode avlinger. Men i kronår er bygda blant matkammer-fyllerne på Hadeland. I mange år var det også en utstrakt avhenting av mjølk fra de mange gårdene som hadde ku. Den gang hadde til og med de minste brukene minst 1 ku og alle leverte det de kunne for betaling til meieriet i Vassenden (Gran sentrum). Lastebileier og sjåfør Torger Wien var blant de som hentet mjølk på mjølkebukkene langs veien året rundt, et sabla slit, se også artikler om dette og mye annet om folkene, gårdene, grenda og bygda i Hadelandsbøkene og Hadelandskalendern.

Historie

Det har vært bosetting i Granåsen siden lenge før Kristus og jakt og fiske var nok de første næringer. Etterhvert ble det kanskje svedjebruk og dyrket mark. Amatørhistorikere mener at det bodde germanske stammer på Hadeland som ble mikset med keltiske stammer på flukt fra Sentral-Europa (fjellområdet Central-Massif i Frankrike er nevnt) og om dette stemmer så er også originalbefolkningen i Granåsen resultatet av denne miksen. Det ble etterhvert ryddet flere gårdsbruk, småbruk og husmannsplasser som totalt ble til over 70 stk. Bruket Hammerud ved Rokotjernet på grensa til Lunner/Grindvoll ble etter sigende ryddet av Christopher Blix Hammer (1720–1804), f. i Gran og som ligger gravlagt på Granavollen. Han bodde på gården Melbostad på Hadeland, og var både bonde og kanselliråd. Han var en meget kjent mann på 1700-tallet og brukte antagelig bruket Hammerud som sommerbolig og fiskeplass. Hammer var kjent som akevittens far og laget mange ulike oppskrifter for mat og drikke (antagelig også for vodka), noen av dem i bruk i dag. Kanskje han vandret på somrene langs innsjøene, engene og skogene i Granåsen og samlet bær, urter og blomster til bruk i sine oppskrifter? I begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet fin-fin marmor på Søggarn Vien. Det ble etterhvert mange arbeidere som brøt den litt for sprøe marmoren som finnes som utsmykning flere steder i landet. Under krigen ble bygda brukt som rekreasjons- og landsted for mange barn og voksne fra byen som også trengte litt påfyll av næringsrik kost og det å komme seg bort fra tyskere og nazister i byen. Noen fant seg partner i bygda og ble værende her eller flyttet sammen til byen (Oslo). Mange fortsatte å ha kontakt og/eller landsted i bygda også etter krigen og på slutten av 1900-tallet. Typisk for dette var familiehyttene Cook, Ballangrud, Teigen og Brørby, men også flere andre.

Pendling

Mange dag- og ukependler til ulike virksomheter i Oslo og omegn, Gardermoen samt til nærliggende sentra på Hadeland: (Gran sentrum, Jaren, Brandbu, Lunner sentrum, Roa,Jevnaker) og til Hønefoss. Pendlingen til Oslo og omegn foregår vesentlig med bil, men også med tog og buss fra Gran og andre nærliggende holdeplasser. Mange dagpendlere sto opp før kl. 5 på morgenen og samkjørte i bil med andre pendlere til Oslo og omegn eller til stasjonen hvor de tok toget "innover" om morran og "oppatt" om ettermiddagen. De samme pendlerne var ikke hjemme igjen før det var gått nærmere 12 timer siden de sto opp og det betydde noen få timer med familien før det var tid for soving og så igjen å stå opp på nytt grytidlig.

Smågrender

Grenda Granåsen kan igjen deles inn i lokale smågrender; Ulverudsdalen, Raknerud, Grini/Koller (tilhørte tidligere Romholt krets på andre siden av Viggadalen), Bjørge, Gagnum, Wien (Vien), Espen og Grimsrudstorget. Tidligere var det skole på Granlund skole for de 6 første klassetrinn. I dag huser gamleskolen Rakalauv barnehage med mange barn. Granåsen grenser i nordvest til Granavollen, litt nede i Ulverudsdalen ved småbrukene Haugli ved grensa til gårdene Gamme og Gamkinn som vanligvis blir regnet å tilhøre Granavollen (men av og til også til Granåsen), samt i vest ved Rudsødegården mot vestre Gran. I øst går grensa ved Gjøvikbanen, i sør midt på tjernene Høybytjernet og Øyskogtjern til Lunner og i sørvest ved Rokotjern til Grindvoll. I nord grenser Granåsen til Granavollen på Gammehaugen og halvveis i gamle Granåsen, som er den gamle Bergenske hovedveg (el. Kongevegen) som går gjennom grenda.

Idrett, friluftsliv, kunst og kultur

Tidligere fantes det masse halvstore og mindre hoppbakker i grenda; Kollerbakken (hvor bl.a. Lars Grini og Trond-Arne Bredesen - tidligere medaljevinnere i OL og VM trente en del), Ner-Engan, Halvorsen-bakken, Brattbakken, Skolebakken og mange andre småbakker. Skogene i Granåsen opp fra gamle Granlund skole er mye brukt til langrennsløping, noe orientering, løping, sykling, ekskursjoner av ulike typer og friluftsliv. Ved gamleskolen ligger også en mindre gress/grusbane som ble brukt av elevene samt til trening for fotballinteresserte folk i bygda. Det fantes for mange år siden en løkkefotballserie i noen år hvor laget spilte mot Solheimstorget i Lunner og mot et lag fra Vestre Gran. Tidligere fantes det også skøytebaner på tjernene i bygda hvor den største, best tilgjengelige og mest brukte var på Raknerudstjernet. Det skal tidligere ha vært tegnet inn en mulig slalåmtrase på kart hos kommunen fra nordsiden av Buhammern ned til Dehlimarka eller ned til Vik i Vestre Gran, en høydeforskjell på over 200 m med jevnt fall. Men de løse planene er aldri blitt igangsatt selv om befolkningsgrunnlaget er stort!

Det siste som har skjedd er at en gjeng ildsjeler (bl.a. med folk fra Espen, Hammerud og Wien (ref. avisa Hadeland)) har ryddet en tursti rundt oppe i åsen ved toppene Buhammeren og Kjekshushaugen og anlagt fine utsiktplasser med krakk og bord. I tillegg er det utplassert kikkerter til bruk for fotturistene. Utsikten er fantastisk utover kulturlandskapet, Randsfjorden, småtjerna og delvis mot fjell som Gaustadtoppen, Norefjell, Vikerfjell (Ådalsfjella), Synnfjell og Valdresflya/Jotunheimen. Man kan "efter sigende" også se noen topper i Sverige fra visse steder på Buhammeren og dessuten inn i Nordmarka med topper som Bislingflaka, Ballangrudkollen, Landmannshaugen og Svarttjernshøgda (Nordmarkas høyeste topp på 717 m).

På vestre Wien gård (Vestgar'n) er det startet opp atelier som har åpent inniblant.

Hadeland kultursenter i Rygge består av en samling gamle gårdsbygninger hentet fra gårdene Østgar'n Wien, Mjør (i V. Gran), Grimsrud og Grini i Granåsen. Disse er restaurert og blir nå brukt til lokale kulturformål.

Fiskevann

Granåsen har masse fiskevann, 4 på grensen til Lunner; Rokotjern, Øyskogtjern, Høibytjern og Korsrudputten. Samt Østtjernet, Vesletjernet og Bråtåtjernet i nærheten av disse og Raknerudstjernet litt unna, alle nede i bygda. Oppe i skogen mot åsene ligger de små Tjernslitjernet, Midttjernet og Engtjernet. Ytterliger putter og dammer fins rundt omkring. De fleste tjernenes bekker renner ut i Korsrudbekken i Lunner som igjen renner ut i Sløvaelva som munner ut i Sløvika i Jevnaker ved Randsfjorden, men Raknerudstjernet renner ut i elva Vigga nede i Viggadalen ovenfor Gran sentrum (Vassenden). Det finnes noe ørret, men mest abbor i tjerna. Noe karuss (mudderfisk) og kime finnes også. Det skal også finnes litt kreps i noen vann.

Hauger og topper

Sentralt på Hadeland ligger de gamle vulkantoppene Buhammern (ca. 549 moh.) og Kjekshushaugen, ofte kalt (Viksberget) i Vestre Gran (ca. 543 moh.) som er en del av Granåsen. Andre topper er Gammehaugen, Nygårdshaugen, Bæggerudshaugen og Gagnumstoppen. Ellers er det nok av bakker i bygda som har gitt god trim gjennom årene.

Velforeningen

Bygda har en velfungerende velforening (Granlund vel) som lager til ulike arrangementer årlig og på oppfordring fra medlemmene. Foreningen bruker som oftest Granlund skole brukes som base. Fine skiløyper blir preparert for turer opp mot Buhammern, videre vestover mot Vestre Gran og dessuten sørover mot Lunner.

Kjente personer i Granåsen

Ingen spesielt berømte fra bygda, men flere kjente personer har tilknytning til bygda, dog bare delvis. Eksempel på dette er Atle Sommerfeldt, tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, nå nyutnevnt biskop i Borg bispedømme og hvis mor er herfra. Dessuten bodde Kjersti Grini noen av sine første leveår på Grini, som er en del av Granåsen, og kanselliråd Christopher Blix Hammer (nå mest kjent for Hammer vodka) med sitt landsted på Hammerud. Andre halvveis kjente er kong Olavs sjåfør gjennom mange år, E.(?) Raknerud og dessuten Sverre Ingolf Haugli – skøyteløper med bronse fra OL 1952 – hvis far som kom fra Ulverudsdalen. Cook-familien med Alice Cook, Ingeborg Cook (skuespiller og revyartist) og Frank Cook (bassist og orkesterleder) hadde hytte nedenfor Mormonlia (mellom de to butikkene), hvorav Alice disponerte den de siste årene fram til hun døde. Flere kjente personer har også vært på ferie og andre kortidsopphold her, samt tilbrakt tid her under krigen.

Ellers må det sies at Anton Børmarken, dikter og forfatter som laget bl.a. teksten til Hadelandssangen og masse annet stoff, kom fra Ulverudsdalen. Han er også etter sigende opphavsmannen til betegnelsen "sauetjuv" gjennom artikler i lokalavisa om forsvunnede dyr fra beite.