Christopher Hammer
Christopher Blix Andersøn Hammer (født 26. august 1720 på Gran, død 23. juni 1804 på Gran) var en norsk embedsmann, vitenskapsmann, svindler og forfatter, kjent som «akevittens far».
| Christopher Hammer | |||
|---|---|---|---|
_(2741389053).jpg) Christopher Blix Hammer med sitt konstruerte våpen Fra Trondheim Byarkiv | |||
| Født | 26. aug. 1720 Gran | ||
| Død | 23. juni 1804[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, kartograf, justisråd | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
| Gravlagt | Søsterkirkene på Gran[3] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGeneralkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) var en sønn av Anders Christophersen Hammer(1679-1729), sogneprest i Gran, og Birgitte Cortsdatter Blix Coldevin (1683/88?-1756). Hans farmor var Karen (ikke Maren) Andersdatter Hammer (1657-1715) (mor: Pernille Ottesdatter), som var gift med Christopher Mortensen Sand (1643-1686), sønn av Morten Lauritzen «Sand» (+ 1683), fogd i Follo, toller i Hurum, og Sibylle Hansdatter Erfings (+ 1675). Han var utdannet jurist, matematiker og botaniker fra universitetet i København, ex.jur. 1747.
Karrière
redigerI 1750 ble han engasjert som landmåler av bok- og kartsamler greve Joh. L. Holstein, med ansvar for oppmåling av grevskapet Ledreborg (se Lejre kommune) ved Roskilde. Etter en kort tid som by- og rådstueskriver i Kristiansand ble han utnevnt til generalkonduktør i Akershus stift (1752-1801), med base på Melbostad gård på Gran på Hadeland.
I 1758 ble han utnevnt til virkelig kanselliråd og i 1778 til virkelig justisråd. Hammer var med på stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Christiania (dagens Oslo) i 1749. Han var opptatt av folkeopplysning, og var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, og han var en tidlig pådriver for etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet. Dette ble først etablert i 1811, etter hans død.
Hammers omfattende bibliotek (4000 bind), en samling portretter, og 20 000 riksdaler ble testamentert til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, nå kjent som «Hammers samlinger» og en del av Gunnerusbiblioteket. Det omfatter også artefakter som en eskimoisk skinnbåt, matematiske måleinstrumenter, globuser og en rekke kobberplater benyttet til trykking av datidens kart over stift (s.k. «Hammers Kart», 1780).
Hammer er mest kjent for å være folkeopplyser og «akevittens far» gjennom sitt virke på gården, og hans forfatterskap som omfattet kokebøker og almanakker med råd til bonden. Disse gjenspeilet Hammers engasjement for selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Hammer var også erklært avholdsmann.
Svindlersaken
redigerIfølge hans biograf Vegard Elvestrand,[4] var Hammer også ansvarlig for den største svindel i dansk-norsk genealogis historie: «Hammers mest beryktede konstruksjon blant de forfedre som bliver næsten alle gjorte til Adel, nemlig en adelig slekt Gyldenaar har sin bakgrunn i feillesning og derav følgende skrivefeil av hans fetter Thomas Nicolai Blix Aamodt. Men det er Hammer som i egenskap av forfatter av Stam-Tamle over Adskillelige Nordiske Familier må bære hovedansvaret. Dette manuskriptet er upublisert men store deler av det er, som meddelt av Huitfeldt-Kaas [se Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas], gjengitt i Christopher Giessing: Nye samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere (3 b. i 4, 1779-1786) - og altså stort sett i bind 2:2 (som fotnoter i tilknytning til Giessings beretninger om henholdsvis Augustinus Sand og Hr. Jens Mogensen, herunder et Slægt-Register over de i Familierne af Blix, Boesen, Bryske, Dorph, Dyre, Glostrup, Gyldenaar, Gryner, Hak, Hammer, Munthe, Plate, Rasch, Reiqvin, von Sand, Stranger, Tanke, Qvislin, og flere, saa vidt de henhøre til Familien af Mogens Pedersen). ... Misforståelser, bevisste forfalskninger og tvilsspørsmål vil i det følgende bli presentert der saken hører hjemme under den enkelte slektsgren.»
Skrifter
rediger- Indbydelse til de Norske Karter, oppmodning om å samle inn kart, 1766
- Subscriptions Plan Till En Norsk Atlas eller Land-Beskrivelse over Kongeriget Norge, manuskript, 1773
- Chymisk-Oeconomisk Afhandling om norske Akeviter, Bærtinkturer og Bær-safter, 1776
- Norsk Huus-holdningskalender, almanakk for bonden, 1777
- Sognebeskrivelse over Hadeland
- Norsk Kokebog, 1793
Referanser
rediger- ^ WorldCat Entities, WorldCat Entities-ID E39PBJcBT6gfmfwbPwtMVmth73, besøkt 21. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 30. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gravminne og gravsted til Christopher Hammer ved Søsterkirkene på Granavollen», verkets språk norsk, besøkt 6. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegard Elvestrand, Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde, avhandling, s. 713, 2004,
Litteratur
rediger- Dege, Hroar (1994). Christopher Hammer: Norsk Kogebog, 1793. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252916597.
- Vegard Elvestrand, Christopher Hammer 1720–1804–2004. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde, Tapir forlag, 2004
- Elvestrand, Vegard (2006). Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. [Trondheim]: Universitetsbiblioteket i Trondheim. ISBN 8271131192.
Eksterne lenker
rediger- (en) Christopher Hammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- tuxen.info om Hammer
- http://frimurer.no/images/elementer/Frimurer_3_09.pdf, portrett i farger av frimurer Hammer på forsiden av dette «Frimurerbladet», nr. 3 (2009), og artikkel på s. 10 kalt «FRIMURERIET I NORGE 260 år - i nestekjærlighetens tegn», som særlig handler om ham.