Gram Parsons

Gram Parsons eg. Cecil Ingram Connor (født 5. november 1946 i Winter Haven, Florida, død 19. september 1973 i The Joshua Tree, California) var en amerikansk countrysanger, gitarist, pianist og komponist. Parsons hadde aldri de helt store kommersielle suksessene, men har vært svært innflytelsesrik gjennom hvordan han kombinerte country- og rockemusikk og var slik en inspirasjonskilde for mange, blant andre Keith Richards, Elvis Costello og særlig Emmylou Harris.[7]

Gram Parsons
Gram Parsons.jpg
FødtIngram Cecil Connor III
5. nov. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Winter HavenRediger på Wikidata
Død19. sep. 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (26 år)
Joshua TreeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Sanger, sanger-låtskriver, låtskriver, musiker[5], gitarist, pianistRediger på Wikidata
Utdannet ved Bolles SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Americana Music Association President's Award (2003)[6]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerCountry
InstrumentGitar, piano, vokal
Aktive år1963
PlateselskapReprise, A&M Records
Nettstedhttps://gramparsons.com
IMDbIMDb

Både hans liv og hans død har bidratt til at han er blitt en kultperson.

Liv og virkeRediger

Gram Parsons kom fra en velstående bakgrunn, men faren begikk selvmord da han var liten, og moren giftet seg igjen. Han vokste opp i Waycross, Georgia.

Navnet Ingram ble forkortet til Gram, og han fikk sin stefars etternavn Parsons. Både hans økonomiske uavhengighet og det at han ikke var avhengig av de andre musikerne, gjorde at han levde et omflakkende og rastløst liv. Han startet bandet The International Submarine Band da han var student ved Harvard. Bandet flyttet til California og spilte inn albumet Safe at Home. Dette albumet har en frisk lyd og inneholder nye tolkninger av blant annet Johnny Cash' «I still miss someone» og egne komposisjoner. Bandet ble imidlertid oppløst etter innspillingen og Parsons ble med i The Byrds. Det var opprinnelig tenkt at han her skulle ha en litt tilbaketrukket rolle, men han tok snart over, og dette kommer tydelig fram på albumet Sweetheart of the Rodeo, som låter annerledes enn noe annet The Byrds har gjort, siden det er rendyrket countrymusikk. Da The Byrds skulle på turne til Sør-Afrika, sluttet Parsons, inspirert av Rolling Stones om at det var umoralsk i spille der i apartheidtiden.

Parsons' neste prosjekt var The Flying Burrito Brothers, som han startet sammen med Chris Hillman, som også kom fra The Byrds. Denne gruppa spilte inn to album, hvor særlig den første, The Gilded Palace of Sin, er en mesterlig blanding av country, rock og soul. Parsons ga så ut de sterke soloalbumene GP og Grievous Angel, som skulle bli hans siste. På disse albumene spilte han sammen med Elvis Presleys band, men særlig Emmylou Harris' bidrag var betydelige, hennes stemme og harmonier. Deres gode duetter kommer særlig fram på «Love Hurts» og «Return of the Grievous Angel».

DødRediger

Som så mange andre musikere på denne tiden misbrukte også Parsons alkohol og narkotiske stoffer. I 1973 døde han av en overdose i Joshua Tree nasjonalpark i California. Hans død gikk ikke upåaktet hen. En av hans roadier, Philip Kaufmann, som hadde fått tak i en hippie, Michael Martin, som eide en likbil. Med den stjal de kisten med Parsons i før det skulle fraktes til hjembyen, og kjørte det ut i ørkenen ved Joshua Tree, hvor han satte fyr på kisten og Parsons lik. Senere fikk de to en bot for å ha stjålet kisten, men ikke liket fordi det ikke var noen straffebestemmelser for stjeling av lik.[7] Historien rundt Gram Parsons død er framstilt i komedien "Grand Theft Parsons" fra 2003.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID connori[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 3110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jz3sqh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ americanamusic.org, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Emmylou Harris: 'I smoked country music but I didn't inhale'». The Independent (engelsk). 17. april 2011. Arkivert fra originalen 2. september 2018. Besøkt 7. oktober 2017. 

Eksterne lenkerRediger