Åpne hovedmenyen
Gotfred Tvede
Født7. oktober 1863
København
Død30. desember 1947 (84 år)
København
Gravlagt Vestre kirkegård
Far Vilhelm Tvede
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, Københavns Tekniske Skole
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Danmark
Utmerkelse Eckersbergmedaljen (1902), De Neuhausenske Præmier (1891), Dannebrogordenens hederstegn (1919)

Gotfred Tvede og hans konduktør Einar Madvig ved oppføringen av Godthaabskirken 1910/1911
Løndal, en av Tvedes mange herregårder

Christen Gotfred Tvede (født 7. oktober 1863 i København, død 30. desember 1947 samme sted) var en dansk arkitekt som særlig tegnet herregårder og villaer i nybarokk for adel og borgerskap i tiden rundt 1900.

Tvede var i tillegg arkitekt for Det Østasiatiske Kompagni og Det Classenske Fideicommis. Han drev i flere årtier Danmarks største arkitektkontor og alle arbeidsoppgavene gjorde det mulig for mange av Tvedes medarbeidere å sette sitt personlige preg på prosjektene.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Tvedes foreldre var arkitekt Vilhelm Tvede og hustru. Han avla realeksamen i 1879, gikk i murerlære, ble svenn i 1883 og dimittert fra Det tekniske Selskabs Skole i 1884. Deretter ble han tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i september 1881 og var ferdig utdannet arkitekt i 1890.

I studietiden var han elev av Hans J. Holm og Martin Nyrop.

KarriereRediger

Gotfred Tvede fikk eget arkitektkontor fra 1891. Han var på tallrike reiser i utlandet.

Han vant Neuhausens premie i 1891, Årsmedaljen første gang i 1902, andre gang i 1908 (Eckersbergmedaljen), Lasenius Kramps medalje i 1940 og ble æresmedlem av Akademisk Arkitektforening 1943. Han stilte ut på Charlottenborg i 1891, 1892 og 1905 og på Landsutstillingen i Aarhus i 1909.

Tvede var medlem av flere råd og utvalg, blant annet av styret for Lægeforeningens Boliger og for Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse 1906–1912, av dens rådgivende utvalg 1913–1947, av Akademiraadet 1928–1932 og av Bikubens tilsynsråd. Han var ridder av Dannebrogordenen og Dannebrogsmann.

Han giftet seg i 1895 med Bodil Marie Dorph-Petersen, datter av skuespiller, senere teaterdirektør Jens Frederik Siegfred Dorph-Petersen og Rose Cecilie Sødring.

Tvede er begravet på Vestre kirkegård.

VerkerRediger

 
ØKs kontorbygning, nå Asia House
 
Godthaabskirken
 
Ordrupgaard
 
Barritskov

I København og NordsjællandRediger

I provinsenRediger

  • Arbeiderboliger i Rørdal, Aalborg (1899–1901, sammen med Olaf Schmidth)
  • Hørbygård ved Holbæk (1900–01)
  • Sykehusbygning på Herlufsholm (1906)
  • Villa for ingeniør Poul Larsen på Højkol (1906, utvidet 1917)
  • Næsgårds Agerbrugsskole ved Stubbekøbing (1907–08)
  • Villa for ingeniør Alexander Foss på Høvildgård, Århus Amt (1908)
  • Misjonshuset Bethlehem, Ringsted (1909)
  • Ny hovedbygning til Sørup hovedgård ved Ringsted (1909, sydfløyen ikke av Tvede)
  • Bygning til fremstilling av Danmarks Nationalbanks seddelpapir, Silkeborg papirfabrik (1910, senere utvidet)
  • Hovedbygning til Løndal ved Salten Langsø (1911–14)
  • Hvilehjemmet Rørbæk ved Sakskøbing (1913)
  • Biblioteksbygning på Herlufsholm (1913–15)
  • Hovedbygning til Barritskov ved Juelsminde (1914–16)
  • Klokkerbolig i Beldringe ved Præstø (1917)
  • Gramhus, enkesete til Gram slott, nå Jørgen Overbys Tegnestue, Slotsvej 46, Gram (1939)[7]

Restaureringer og ombygninger – utvalgRediger

I KøbenhavnRediger

I provinsenRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gentofte Historie om Charlottenlund Travbane
  2. ^ V.A. Falbe-Hansen, Harald Westergaard og Harald Weitemeyer: J.P. Trap: Kongeriget Danmark, bd. I. Indledende beskrivelse af Danmark, Kjøbenhavn og Frederiksberg, København: Gads Forlag 1906, s. 465. Online
  3. ^ Lokalplan 132 for Hørsholm (PDF)[død lenke]
  4. ^ a b Salmonsens konversationsleksikon, 2. udgave, bind XXVI: Supplement: A—Øyslebø, s. 425. Online
  5. ^ Sigvard Bernadotte og Johs. Lehm Laursen, Moderne dansk Boligkunst, København: Skandinavisk Bogforlag 1946, s. 279.
  6. ^ Gitte Brandt & Peter Olesen, 25 huse ved Tisvildeleje, København: Thaning & Appel og Vejby-Tibirke Selskabet 2004. ISBN 87-413-6427-9
  7. ^ "Klassisk værdighed" Arkivert 18. juni 2010 hos Wayback Machine., livsstil.guide.dk, 20. oktober 2009.

Eksterne lenkerRediger