Glykera (gresk: Γλυκέρα; «den søte») var et populært navn for greske hetærer (kurtisane eller kvinnelig ledsager) i antikkens Hellas. Blant de som var kjent med dette navnet var:

Harpalos og Menandros' hetære rediger

Hetæren Glykera kom fra Athen og var virksom i løpet av andre halvdel av 300-tallet f.Kr. Etter at Harpalos' tidligere elskerinne Pythionike døde en gang mellom 329 og 324 f.Kr., skaffet han seg Glykera ved å benytte midler fra sitt politiske kontor. Til gjengjeld for at hun kom til Makedonia, sendte Harpalos kornforsyninger til Athen og garanterte athenerne deres borgerrettigheter.

Glykera fulgte Harpalos på hans flukt fra India sammen med Aleksander den store, og vendte tilbake til Athen. Der skal hun senere ha blitt installert som elskerinnen til forfatteren Menandros i hans hus.

I henhold til Athenaios i hans Deipnosophistæ (Middagsbordsfilosofier; 200-tallet e.Kr.) som blant annet forteller om hetærer og seksualitet i antikkens Hellas:

«Det var andre kurtisaner som også hadde høye tanker om seg selv, gikk inn for kulturen og tildelte sin tid til lærde studier; derav var de også raske å gi svar. Eksempelvis, Stilpon anklaget en gang Glykera da de en gang drakk sammen om å korrumpere unge menn, slik Satyros forteller om sin Livene, da Glykera avbrøt ham; «Vi faller begge under den samme anklage, Stilpon, for de sier at du korrumperer alle som du møter ved å lære dem unyttige ting, diskusjonsglad sofisme, mens jeg lærer dem elskov. For folk som er ruinert og såret, det er ingen forskjell om de lever med en filosof eller en hetære.» Faktisk, som Agathon sier, «I sannhet, bare for at en kvinne ikke er aktiv med sin kropp, er det ingen grunn for henne å ha et uvirksomt sinn.»[5]
«Poeten Menandros hadde hatt dårlig hell da han gikk inn i huset til Glykera, og hun ga ham kokt melk og oppfordret ham å drikke det. Men han sa, «Jeg vil ikke ha det.» For det var skum på toppen av det. Hun sa, «Blås det av og drikk det som er under.»
Leontion lå tilbakelent ved middag med en elsker da Glykera kom til symposion senere; og da elskeren viste mer oppmerksomhet til henne, så Leontion nedslått ut. Hennes venn snudde seg mot henne, spurte hva som plagde henne, og hun svarte, «Den sist ankomne gir meg plager!»[6]
«At poeten Menandros også var forelsket i Glykera var allment kjent. Men han ble sint på henne for da Filemon også ble forelsket i en hetære og kalte henne «god» i sitt stykke, svarte Menandros ved å skrive at ingen kvinne er god.»[7]

Fiksjonen rediger

 
«Alkibiades og Glykera», gravering av Carracci.

En av de mange bilder av seksuelle posisjoner i Agostino Carraccis (bror av Annibale) graveringer for I Modi har tittelen «Alkibiades og Glykera». Det er ikke ment å være et portrett av noen av de historiske kvinnene ved navn Glykera, da identifiseringen er kun nominell (i navnet) og fungerer kun som et tynt klassisk ferniss for bildets erotiske eller pornografiske hensikt. Disse graveringenes titler benyttet vanligvis historisk verifiserte kjærestepar, som eksempelvis Dido av Kartago og trojaneren Aineias, men det er ikke tilfelle her. Glykera var fra 300-tallet f.Kr. mens Alkibiades levde på 400-tallet f.Kr., noe som gjør den klassiske unnskyldningen tynnere enn vanlig.

Disse to var uansett et yndet motiv for renessansemalere, blant annet Rubens.[8]

Annet rediger

Referanser rediger

  1. ^ Athenaios: Deipnosophistæ, XIII. s. 586, 595, 605, &c.
  2. ^ Pausias and Glycera; or, The First Flower-Painter
  3. ^ Horatius: Carm. i. 19. 30. iii. 19.29.
  4. ^ Christina Rossetti skrev en sonett, «A Study (a soul)», som avbildet en kvinne som ønsket sin død basert på Horatius' beskrivelse av 'Glycera' i nevnte ode
  5. ^ Athenaios: Deipnosophistæ, XIII.584
  6. ^ Athenaios: Deipnosophistæ, XIII.585
  7. ^ Athenaios: Deipnosophistæ, XIII.594
  8. ^ Rubens: Pausias and Glycera (1612-15)
  9. ^ Dyntaxa Glycera

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger