Leontion (gresk: Λεόντιον) var en kvinnelig gresk epikureisk filosof på 300-tallet f.Kr.

Hun var en elev av Epikuros og hans filosofi. Den informasjon som er formidlet om henne er knapp. Det fortelles at hun var ledsager av Metrodoros,[1] en nær venn av Epikuros og ledet hans tregård i Athen sammen med ham. Det ble også hevdet at Leontion var en hetære,[2] Det kan være rent kvinnehat eller anti-epikureisk sladder. På den andre siden, en hetære kunne ofte ha en uavhengighet som ble nektet de fleste andre kvinner i det mannsdominerte greske samfunn i antikken. Epikuros skole var uvanlig i at den tillot kvinner, selv slaver, å delta i hans diskusjoner.

Filosofihistorikeren Diogenes Laertios har bevart en linje fra et brev som Epikuros øyensynlig skal ha skrevet til Leontion og hvor han roser henne for godt skrevne argumenter mot et bestemt filosofisk betraktning (som Diogenes ikke spesifiserer i sitt sitat).[3] I henhold til Plinius den eldre ble hun malt av Aristides av Theben i et arbeid som ble kalt «Leontion tenker på Epikuros».[4]

I henhold til Cicero skal Leontion ha utgitt argumenter som kritiserte den berømte filosofen Theofrastos, hvilket han fant avskyelig: «Leontium, den rene kurtisane,[5] som hadde den frekkhet å skrive et motsvar til Theofrastos, - men merk deg, hun skrev elegant på god attisk gresk, men likevel, det var den tillatelse som hersket i Epikurus' tregård.»[6]

Plinius den eldre undret seg også over hvordan en kvinne kunne (få tillatelse til) å skrive mot Theofrastos.[7] Man måtte være foreberedt på alt her i livet, mente han, når selv den store Theofrastos kunne bli angrepet, til og med av en kvinne.[8]

Leontions eventuelle status som hetære (elskerinne eller kun fri kvinne?) synes å ha vært det som ga oppmerksomhet i de fleste antikke filosofibiografier hos Diogenes Laertios. Hun er nevnt fem ganger i hans biografi over Epikuros, men alle av dem er i en kontekst til kilder som er fiendtlig overfor Epikuros, og de fleste av disse viser til henne som en hetære.[9]

I et annet fragement fra et brev fra Epikuros blir han kritisert av en desillusjonert, tidligere student for at han har tillatt Leontion å ha posisjonen som prostasia (lederskap), de plikter som ble fordelt på rundgang uansett hvilken status de hadde.[10] Foruten Leontion er navnene på seks andre kvinnelige medlemmer av Epikuros' skole kjent. De fleste av disse har kallenavn som antyder status som hetærer, og ingen av disse synes å ha vært engasjert i filosofisk skriving.[10]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Diogenes Laertios, x. 23
  2. ^ Athenaios: Deipnosophistae, xiii. 588, 593
  3. ^ Diogenes Laertios, x. 5
  4. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 35.99[død lenke]
  5. ^ Cicero benytter betegnelsen meretrix, hvilket på norsk har samme assosiasjon som prostituert, kurtisane er således et svakere tankeledd.
  6. ^ Cicero: De Natura Deorum i. 33/93.
  7. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, praefatio, 29[død lenke]
  8. ^ Selv døde Plinius i utbruddet av Vesuv.
  9. ^ Snyder, Jane McIntosh (1991): The Woman and the Lyre: Women Writers in Classical Greece and Rome, SIU Press, s. 104
  10. ^ a b Snyder, Jane McIntosh (1991): The Woman and the Lyre, s. 105