Glattkjøringsbane
En glattkjøringsbane er et avsperret område for trening av trafikanter i kjøring på glatt veibane. Offisielt kalles glattkjøring for sikkerhetskurs på bane.
For å kunne simulere glattkjøring hele året er glattkjøringsbanene tradisjonelt belagt med jernplater som påføres olje. På nyere baner benyttes gjerne epoxy som kun trenger å påføres vann for å oppnå samme effekt.
Glattkjøring er en obligatorisk del som må gjennomføres for alle som skal avlegge førerprøve i Norge. De praktiske øvelsene består i å gjenvinne kontroll over kjøretøyet etter skrens ved oppbremsing eller sving, samt å tilpasse kjøreadferd ved glatt veibane. En standard glattkjøringsbane er derfor tilrettelagt med en lang rett strekning for oppbremsing, og en kurve for svingtrening. Noen baner inneholder i tillegg en glatt stigning. Normalt har en glattkjøringsbane også markører i papp eller lignende som kan fjernstyres av kjørelærer for å simulere hindringer i veibanen som føreren skal unngå.
Glattkjøringsbaner benyttes også av førere som har førerkort og som ønsker å forbedre eller gjenoppfriske sine kunnskaper om manøvrering på glatt føre. Slike kurs vil også kunne avdekke feil ved bremser eller styring på et kjøretøy som kan gi store utslag ved nødmanøvre.
NAF disponerer 26 glattkjøringsbaner i Norge, og et mindre antall av disse er også tilrettelagt for tyngre kjøretøy. På de fleste av banene er det også tillatt å benytte piggdekk. Glattkjøringsbaner er ofte etablert i tilknytning til andre NAF-fasiliteter som gokart-baner eller trafikkstasjoner. Den første glattkjøringsbanen i Norge ble etablert på Orkanger i 1974.[1]
Se også rediger
- Skidpad, et vegområde hvor man kan teste en bils sideveis akselerasjon (veggrep)