En skidpad (direkte oversatt: "skliflate") er et spesialisert vegområde hvor man tester visse kjøreegenskaper til en bil. Den vanligste bruken er å kjøre i sirkel med fast radius med fast eller sakte økende hastighet for å teste maksimal sideveis akselerasjon målt i meter per sekund i andre (m/s2) eller den skalerte enheten g-krefter.

En Formula Student-raserbil under testing av veggrep.

Måling av veigrep rediger

En bils maksimale antall g-krefter på en skidpad sier noe om veigrepet til bilen på svingete veier, eller hvor raskt den kan kjøre i svinger uten å miste grepet. Det vil da være en fordel med en bil med høy effekt, brede dekk, lav masse, veloppsatt fjæring og demping, og stor nedoverkraft.

Testoppsett rediger

Testen utføres ved å lage et sirkulært spor med en definert radius. En bil som kjører innenfor dette akselererer sakte helt til de ytre dekkene på bilen begynner å gli. Å kjøre raskere da vil føre til at bilen glir utenfor den definerte radiusen. Bilens hastighet registreres på dette tidspunktet, og gitt formelen for sentripetalakselerasjon (v²/r) kan man uttrykke bilens svingeegenskaper i form av sideveis g-krefter.[1]

Annen bruk rediger

I november 2020 satte Porsche Taycan en ny Guinness-verdensrekord for lengste sladd målt i tid med for et elektrisk kjøretøy ved å drifte sideveis i nøyaktig 26 minutter.[2]

Kickplate rediger

En skidpad har noen likeheter med en "kickplate" er en type glattkjøring hvor bakhjulene skyves sidelengs når bilen kjører over en plate slik at bilen sklir ut av kontroll.[3] Hensikten er å trene sjåfører i hvordan de skal reagere på sladd i et kontrollert miljø.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Lateral Acceleration Testing: Sport Compact Car Magazine». Arkivert fra originalen 4. november 2007. Besøkt 26. november 2020. 
  2. ^ Christopher Smith. «Porsche Taycan sets Guinness World Record for longest EV drift». Besøkt 27. november 2020. 
  3. ^ Yee Man Chan. «Road Resistance». Arkivert fra originalen 22. august 2012. Besøkt 18. januar 2007.