Gjerd
Gjerd var en skatteytelse som statsmakten påla bøndene. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med smør eller verdien av smør) og gjengjerd.
Gjengjerd rediger
Gjengjerden (også kalt veitslegjerd og sølvskatt) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord.
Gjengjerden oppsto i norsk senmiddelalder (1400–1536). I 1405 ble det blant annet gitt gjengjerd da Erik av Pommern kom til Norge, likeledes da Christian II kom hit i 1514. Likeledes ble det gitt gjengjerd til kroningen av Frederik I i 1528 og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere Frederik II, i 1548.
Fra oppkrevingen av gjengjerden på Østlandet er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.