Gjeldsregisteret
Gjeldsregisteret er et sentralt register over forbrukeres eksisterende kreditt og forbruksgjeld. Registeret ble opprettet etter innføringen av gjeldsinformasjonsloven 1. juli 2019, og ble opprettet for å gi banker og finansielle foretak bedre oversikt over eksisterende kreditter, med et mål om å redusere nordmenns samlede gjeldsgrad.
| Gjeldsregisteret | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 920210023 | ||
| Bransje | Finansielle tjenester | ||
| Etablert | 21. desember 2017 | ||
| Hovedkontor | Bærum | ||
| Land | Norge | ||
| Adresse | Snarøyveien 30A | ||
| Daglig leder | Egil Årrestad | ||
| Nettsted | www.gjeldsregisteret.com (no) | ||
Gjeldsregisteret leveres av Norsk Gjeldsinformasjon AS og Gjeldsregisteret AS (heleid av TietoEVRY) på konsesjon fra Barne- og familiedepartementet.
Bakgrunnsinformasjon rediger
I motsetning til sikret kreditt, der utlåner har pant i objektet, har det tidligere ikke eksistert registreringsplikt for usikret kreditt (trenger referanse). Med en samlet usikret gjeldsgrad blant nordmenn på over 110 milliarder kroner i 2019[1] ble registeret primært innført som en oppslagstjeneste, der man med et søk kan få oversikt over enkeltpersoners usikrede gjeld. Tilgang på informasjonen i Gjeldsregisteret føreligger først og fremst hos utlånere, finansforetak og andre som har behov for innsyn i gjelden til enkeltpersoner. Personene har også selv tilgang på opplysningene som er registrert i deres navn.[2] På den måten er det mulig å bygge et bedre beslutningsgrunnlag under behandling av finansielle data, samtidig som tjenesten er av nytte for privatpersoner. For private selskaper som ønsker tilgang til kommersiell bruk, kreves det egen konsesjon[3].
Rapporteringsplikt rediger
Et sentralt område for å innhente korrekt data følger av at bankene har fått finansiell rapporteringsplikt. Regelverket ble innført sammen med tjenesten, og innebærer at opplysninger om gjeld i hovedsak skal innrapporteres til registeret med jevne mellomrom. Rapporteringen omfatter blant annet utestående saldoer, renter og andre påløpte kostnader for kredittkort, forbrukslån og andre tilsvarende utlånsprodukter.
Personvernrelaterte problemstillinger har vært en grunnsten i opprettelsen av registeret. Blant annet vil ikke banker og offentlige myndigheter få oppgitt data i like stor grad som enkeltpersoner. Dataene er i stor grad anonymisert, og det er kun lånebeløp, renter og kostnader som er synlige ved oppslag. Dersom et utestående kredittbeløp innfris eller det saklige behovet for behandling av informasjon bortfaller, slettes opplysningene fra registeret.
Kredittrammer rediger
Før innføringen av regelverket har ubenyttede kredittrammer (eksempelvis kredittkort) vært å anse som passive. Etter endringene påvirker disse også den maksimale lånerammen i forhold til inntektskravet.[4] Dersom man har et eller flere kredittkort med fastsatt kredittgrense, trekkes denne fra maksimal låneramme, uavhengig om kredittgrensen er benyttet eller ikke. En slik regelendring kan være til hinder fra å ta opp nye kreditter, eller å få innvilget sikret finansiering. Denne regelendringen er ment som en statlig mekanisme for å bremse opptaket av ny gjeld.
Resultater rediger
Veksten i usikret kreditt har gått kraftig ned etter innføringen. De nye utlånsforskriftene og Gjeldsregisteret trekkes frem som to sentrale årsaker til dette.[5] I den anledning er det planlagt at den teknologiske løsningen skal utvides til å også omfatte sikret kreditt og andre finansieringsformer, slik at bankenes beslutningsgrunnlag blir utvidet og den generelle informasjonskvaliteten øker på bakgrunn av at tjenesten også inkluderer flere lånetyper, eksempelvis folkefinansiering.
Referanser rediger
- ^ «14 ting du må vite om gjeldsregisteret». Remember. Besøkt 27. april 2022. «Samlet har vi nordmenn over 110 milliarder kroner i usikret gjeld.»
- ^ «Hvem kan sjekke gjelden i et norsk gjeldsregister?». Gjeldsregister.no. Besøkt 26. februar 2024. «Privatpersoner kan sjekke informasjon som er registrert i eget navn i gjeldsregistre. Samtidig kan utlånere og andre som har behov for innsyn i gjelden din se opplysningene.»
- ^ «Hvem har ansvar for gjeldsregisteret?». Besøkt 27. april 2022. «Loven åpner for at private foretak kan starte virksomhet med behandling av gjeldsregisterinformasjon, men det kreves konsesjon»
- ^ «Gledelig varsel om utvidelse av gjeldsregistrene». Kreditt-kort.com. Arkivert fra originalen 5. april 2022. Besøkt 27. april 2022. «Etter lovendringene som kom sammen med Gjeldsregisteret i 2020, vil kredittrammen også regnes inn i fem ganger inntektskravet som gjelder for å få innvilget lån.»
- ^ «Gledelig varsel om utvidelse av gjeldsregistrene». Finans Norge. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 27. april 2022. «Denne nedgangen er blant annet et resultat av flere ulike tiltak som er iverksatt de senere årene. Forbrukslånsforskriften (som nå er inkorporert i utlånsforskriften) og etableringen av gjeldsregistrene er to sentrale virkemidler som trekkes frem.»
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
