Giovanni da Capistrano

italiensk diplomat

Giovanni da Capistrano (kroatisk: Ivan Kapistran, ungarsk: János Kapisztrán, født 24. juni 1386 i Capestrano i Abruzzi i kongedømmet Napoli, død 23. oktober 1456 i Ilok som er i dagens Kroatia) var en italiensk fransiskanermunk, teolog og inkvisitor. Han æres som helgen i den katolske kirke, med festdag den 23. oktober. Han er vernehelgen for jurister.

Giovanni da Capistrano
FødtGiovanni da Capestrano
24. juni 1386[1][2]Rediger på Wikidata
Capestrano
Sør-Italia[3]
Død23. okt. 1456[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Ilok[4]
Kroatia[3]
BeskjeftigelseDiplomat, inkvisitor, regular priest, predikant, misjonær, regular cleric, Roman Catholic cleric, jurist, Fransiskanerordenen Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità degli Studi di Perugia
NasjonalitetKongedømmet Napoli

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Giovanni da Capistrano ble født i den lille landsbyen Capestrano i Abruzzi, i en familie som var kommet til Italia med angevinerne. Han levde først et verdslig liv, studerte jus i Perugia for Pietro de Ubaldis, giftet seg, ble Perugias guvernør og var en fremstående magistrat; som sådan tok han del i den pågående strid de italienske småstatene førte seg imellom. Han ble sendt av kong Ladislaus som ambassadør til Sigismondo Malatesta, og tatt til fange og holdt fengslet.

Fransiskaner rediger

Etter at han hadde mistet sin unge hustru og sin formue, trådte han og Giacomo della Marca under påverkning fra Bernardinus av Siena i år 1416 inn i fransiskanerordenen. Giovanni da Capistrano henga seg umiddelbart til den strengeste askese, og forsvarte voldsomt den krevende klosterorden. Med tiden ble han presteviet i sin orden, og han hadde da lært seg å preke ved å følge med Bernardinus rundt om. Han gjorde seg kjent både som predikant og som helbreder; det fortelles at han helbredet to tusen syke personer ved en og samme anledning.

Pavene Eugenius IV og Nikolas V betrodde ham flere oppdrag, som han gjennomførte med stor iver. Han ble sendt til Milano og Burgund for å forsvare paven mot motpaven Felix V, til kongen av Frankrike, og som apostolisk nuntius til Østerrike. Giovanni da Capistrano virket under alle disse misjoner iherdig mot alt som stred mot den katolske kirkes lære, særlig mot husittenes lære. Han førte under dette flere for rette, foruten husittene, jøderSicilia og i Moldavia og fraticelli i Ferrara. Han skrev dessuten mange bøker, och var Bernardinus behjelpelig i å reformere fransiskanerordenen; blant annet støttet han Coletta di Corbie i hennes reformering av klarissene. Som teolog gikk han inn for pavens øverste myndighet overfor konsiliarismen.

I 1454 deltok han ved møtet i Frankfurt der det ble besluttes at et korstog skulle foretas mot tyrkerne for å befri Ungarn. Han fulgte János Hunyadi felttoget igjennom, og deltok i Beleiringen av Beograd. Han øde kort tid etter.

Han ble saligkåret i 1650 og helligkåret i 1690.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118712632, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2436, besøkt 15. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ encyklopedia.pwn.pl[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Farmer, David Hugh, The Oxford Dictionary of Saints. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press 1992. ISBN 0-19-283069-4
  • The Book of Saints: A Dictionary of Servants of God. 6th ed. London: Cassell 1994. ISBN 0-304-34357-9

Eksterne lenker rediger